Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse Film «Dolittle»

Ulidelig lang prompevits

Men Robert Downey jr.s «Dolittle» er ikke så katastrofal som mange trodde den ville bli.

«Dolittle»

3 1 6

Familiefilm

Regi:

Stephen Gaghan

Skuespillere:

Robert Downey jr., Antonio Banderas, Jessie Buckley, Emma Thompson, Rami Malek.

Premieredato:

17. januar 2020

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

«Dolittle»

«Merkelig rotete eventyr, men mulig å bli glad i»
Se alle anmeldelser

FILM: Strengt tatt er det et mirakel at «Dolittle» i det hele tatt henger sammen. Den har gått som sprettballer i Hollywood-systemet i flere år, en ny regissør ble hentet inn etter at én versjon ble buet ut av testpublikummet, og nyinnspilte scener tråklet sammen med gamle. Og likevel, til tross for alt, bevarer familiefilmen en viss sjarm.

Kjendisvenner

Robert Downey Jr. spiller hovedrollen som den eksentriske veterinæren, som har lært seg alle dyrespråk og nå blir kalt inn for å redde den syke dronning Viktoria.

Downey jr., som også har produsert filmen, har også ringt halvparten av vennene sine og bedt om en tjeneste, for her har folk som Emma Thompson, Marion Cotillard, Rami Malek, Ralph Fiennes og Selena Gomez vært greie nok til å donere stemmen sin til dataanimerte dyr i mindre roller. Flere av dem, som Maleks engstelige sjimpanse og Thompsons energiske papegøye, blir tydelige og morsomme personligheter.

Lang prompevits

Andre morsomheter blir anstrengte og platte. En prompevits trekkes ut i det uendelige, og Downey jr. nærmer seg den tics-baserte spillestilen fra Johnny Depps seinere periode med faretruende hast. Verst er det likevel at «Dolittle» iblant er så klønete laget at den knapt ser profesjonell ut, og dét med et budsjett på 175 millioner dollar.

Noen klipp er så grove at de ser ut som om de er sydd sammen av en full feltskjær, og spesialeffektene skaper et sandblåst ytre som gjør at det hele ikke virker ekte.

Likevel er det noe lekent og medrivende over det når doktorens skute legger ut på eventyr for å finne en medisin til dronningen. Man merker filmen «Dolittle» var ment å være, og det virker som om den kunne vært fin.

.