ULIKHETENE ØKER: - Vi vet at ulikheten øker når flere står utenfor arbeidslivet, skriver artikkelforfatterne.Foto:Lars Eivind Bones
ULIKHETENE ØKER: - Vi vet at ulikheten øker når flere står utenfor arbeidslivet, skriver artikkelforfatterne.Foto:Lars Eivind BonesVis mer

Ulikhet løses ved arbeid

Arbeid, selv med noe lavere lønn, vil være bedre enn arbeidsløshet.

Meninger

En ny rapport fra Nav viser at ulikheten i Norge har økt. Det skyldes særlig at innvandrerbefolkningen har økt.

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav, påpekte i Dagbladet det selvfølgelige, nemlig at tilknytning til arbeidslivet er den desidert viktigste faktoren i fattigdomsutviklingen.

Dette er det ikke uenighet om. Spørsmålet er hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. Hva er det som virker? Dersom vi mislykkes, vil ulikheten øke.

Flere, blant annet lederen for Sveriges finanspolitiske råd, økonomiprofessoren John Hassler, har pekt på at muligheter for å gi lavere lønninger i tidsbestemte perioder er en løsning. Det har vi også gjort i Civita-notatet «Flyktninger og arbeid».

I tillegg til forslag om lønnstilskudd og innslusingslønn, er det i prinsippet to ulike måter å få flyktninger inn i arbeid på, en sekvensiell (train-place)- og en parallell (place-train)-modell. Den første innebærer at innvandreren skoleres først og deretter søker arbeid, mens den andre modellen innebærer at arbeid og opplæring går parallelt. Der dette har vært prøvd ut, ser det ut til at litt opplæring først, og deretter arbeid, passer best for flyktninger som allerede har kvalifikasjoner. Lavere kvalifiserte flyktninger har derimot større sjanse for å bli i arbeid om skolering og arbeid skjer samtidig.

Integreringen slik den hittil har foregått i Norge, bærer mest preg av den sekvensielle modellen, det vil si kursing først og jobb etterpå. Resultatene er ikke oppløftende. Mange vil ha lave kvalifikasjoner, og da er place-train-modellen best. I tillegg kan BKA-midler, som er midler som brukes til arbeidsplassbasert opplæring i basisferdigheter innenfor lesing, skriving og IKT, utvides til å gjelde flyktninger.

Siden arbeid ikke bare er en kilde til inntekt, men også til sosialisering og integrering i praksis, vil arbeid, selv med noe lavere lønn, være bedre enn arbeidsløshet. Vi vet at ulikheten øker når flere står utenfor arbeidslivet. I Norge har ulikheten tradisjonelt vært svært liten. Derfor er vi ikke vant til de virkemidlene som trengs nå, som lønnstilskudd, midlertidig innslusingslønn, raskere introduksjonsprogram og kvalifisering på jobb. Men vi må la mennesker få sjansen. Ulikheten vil garantert øke når det kommer flere flyktninger, men den vil øke mindre om flere får arbeid enn om de blir passive.