DVD-AKTUELL: Tidligere arbeidsminister Robert Reich forklarer hva som er galt med USAs økonomi. Foto: AFP/Scanpix
DVD-AKTUELL: Tidligere arbeidsminister Robert Reich forklarer hva som er galt med USAs økonomi. Foto: AFP/ScanpixVis mer

Ulikhet nok for alle

Ikke alle amerikanske forhenværende arbeidsministere får laget gripende, tabloide dokumentarfilmer om seg selv og utviklingen i amerikansk økonomi.

Kommentar

Men så er tilfellet med Robert Reich, som var arbeidsminister i Bill Clintons første periode. Reich var for øvrig gjest på NHOs årskonferanse vinteren 2008.

Filmen, «Inequality for all», (en ironisk motsats til Ap’s «alle skal med») ble vist på Bergen internasjonale filmfestival i fjor høst, men er knapt omtalt i norsk presse. Nå har den dukket opp som dvd med fornyet aktualitet siden innholdet samsvarer godt med Thomas Pikettys forskning om økende forskjellers ødeleggende virkning på samfunnsøkonomien. Sistnevnte er forresten en av filmens intervjuobjekter.

Robert Reich er en vittig, pedagogisk og selvironisk liten mann, som understreker sin lave høyde (1,49m) med å kjøre en Mini Cooper. Han er billedliggjøringen av «den lille mann».

Reichs hovedpoeng er at det som er godt for en romslig definert middelklasse, også er godt for samfunnsøkonomien. Det er også godt for de rike, som da vil få flere til å kjøpe det de har å selge. De siste 35 åra har amerikansk middelklasse imidlertid opplevd stagnasjon i lønninger. Kjøpekraften ble i mange år opprettholdt, først ved at kvinnene marsjerte ut i arbeidslivet, så ved at alle jobbet mer, og til sist ved at husholdningene brukte sine boliger som minibanker. De tok opp stadig nye lån på allerede høyt belånte boliger. Da dette endte med knall og fall i 2008, var alle ekstraordinære muligheter til å øke kjøpekraften brukt opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra 1978 og fram til våre dager har de økonomiske forskjellene mellom høy, middels og lav, økt dramatisk i USA. I dag eier de 400 rikeste mer enn halve befolkningen, mens svært mange blant «folk flest» må klare seg med timelønninger langt under norsk tariff. I filmen sukker en rik sengetøyprodusent over at han, med sine 11 millioner dollar i årlig inntekt, ikke trenger mer enn én pute under hodet, én audi eller to i garasjen, ett gourmetmåltid av gangen osv. Bortsett fra en liten del av inntektene som han bruker på å sette i gang ny virksomhet, vet han ikke hvordan pengebeholdningen hans disponeres. De er satt inn i ansiktsløse fond, der avkastning er det eneste viktige.

Fra slutten av 70-tallet har også organisasjonsgraden blant amerikanske arbeidstakere gått drastisk ned. Og når organisasjonsgraden synker, synker også reallønningene som en indirekte konsekvens av at arbeidstakerne mister makt.

Reich klarte ikke å snu utviklingen i sin tid som arbeidsminister, i høyden bremse den. Men han inspirerte Clinton til å formulere en målsetting om «folk først» for sin økonomiske politikk.

Selvsagt har filmen fått pryl av mer rettroende markedsliberalister. En kritiker ga Reich karakteren F-.

Det bør ikke frata interesserte gleden av å følge Reich på hans reise gjennom ulike sykler i amerikansk økonomi. Det er sjelden vi får servert samfunnsøkonomi og politikk så forståelig og så underholdende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook