Ulikhet og politikk

FORSKJELLER: Kjetil Rolness raljerer i Dagbladet lørdag 1. september over vår kronikk «Rikdom i Likhets-Norge». Vi skriver at det har oppstått en ny rikdom de siste 15 årene, samtidig som likheten blant det store flertallet består. Rolness oppfatter dette som en bortforklaring av at forskjellene øker. For oss er det vanskelig å forstå at han kan lese innlegget på denne måten.

Vi ønsker slett ikke å bortforklare de økende forskjellene, vi søker å forklare dem. Det er nødvendig å vite hva ulikhetene skyldes for å kunne gjøre noe med dem. Politikerne kan kun blande en medisin som virker hvis diagnosen er riktig.

Statistikken viser at de økte ulikhetene nesten utelukkende kommer av at noen få har fått enorme kapitalinntekter. Dette er problematisk både symbolsk og moralsk, men vi velger å legge vekt på de politiske utfordringene dette reiser.

Når vi påpeker at fordelingen av lønnsinntekt er nær uendret siden 1990 anklager Rolness oss for ikke å diskutere om lønnsfordelingen var jevn nok den gang. Hvorvidt lønnsforskjellene var og er for store er en viktig debatt som vi valgte å la ligge i denne sammenhengen.

Poenget i kronikken var at økte lønnsforskjeller ikke står bak veksten i ulikhet. Politikerne bør derfor sette inn tiltak andre steder hvis de ønsker å få bukt med de økende forskjellene.

Andelen fattige har heller ikke endret seg mye de siste 15 årene. Men at fattigdommen ikke synker representerer en stor politisk utfordring når regjeringen har lovet å avskaffe den.

Utfordringene som reises av fattigdommen og rikdommen må møtes med ulike politiske tiltak. Politikk rettet mot å bekjempe fattigdommen vil ikke tøyle den ekstreme rikdommen, eller motsatt.

Vi er uenige med Rolness i at kronikken er en gavepakke til politikerne. Den er snarere en utfordring til beslutningstakerne om å tenke nytt, både når det gjelder rikdom og fattigdom. Vi foreslår helt konkrete tiltak. Dersom ikke inkluderingspolitikken snart blir mer effektiv må fattigdommen reduseres ved å øke de offentlige overføringene. Dette kan imidlertid få negative konsekvenser. Skal man gjøre noe med den kapitalbaserte rikdommen må man vurdere politisk krevende skattereformer, nye linjer i lønnsforhandlingene eller nye former for eierskap. Dels handler dette om å fordele kapitalinntektene jevnere, dels dreier det seg om å spre innflytelsen som følger med eierskap.