Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ulikhet:

Ulikheten øker og har gjort det lenge

Dagbladet mener: Både høyre- og venstresida i norsk politikk må gjøre langt mer for å minke forskjellene mellom folk.

Debatt Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på Blå i Oslo
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Debatt Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på Blå i Oslo Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Leder

En fersk og mye omtalt rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderer med at skattesystemet er blitt mindre omfordelende under Solberg-regjeringen. Endringen karakteriseres som moderat.

Da byrået gjorde samme undersøkelse for forrige regjering, fant de det motsatte: Under den rødgrønne-regjeringen (2005-2013) økte skattesystemets omfordelende effekt.

Rapporten er interessant, men ikke dekkende for å beskrive utviklingen i ulikhet eller konsekvensene av verken dagens eller den forrige regjeringens politikk.

Blant annet ser den bare på fordelingen av inntekt, ikke formue. Det er de med størst formue som virkelig har kunnet nyte godt av kutt i formuesskatten og arveavgiften. Og den tar heller ikke høyde for de mange milliardene rike nordmenn skjuler i skatteparadiser. De rike har blitt rikere uten at det nødvendigvis synes i statistikken.

Den sier heller ikke mye om hvorvidt den rødgrønne skattepolitikken var riktig medisin mot ulikhetsveksten i Norge. Ulikheten har økt også under Ap-regjeringer, og blitt mye større de siste 40 åra.

Rapporten treffer likevel en betent nerve i den politiske debatten mellom høyre- og venstresida. De siste seks åra har Erna Solberg og Siv Jensen høstet mye kritikk for store skattekutt til Norges rikeste mennesker.

Særlig for de nevnte kuttene i formuesskatten og fjerningen av arveavgiften.

Det er ingen tvil om at deler av kritikken treffer. Kutt i skatt på arv og formue gagner folk med arv og formue. Når formuende må betale mindre i skatt, øker formuesulikheten. Det samme skjer når milliarder av kroner vederlagsfritt sildrer videre til en ny generasjon arvinger.

Det store bildet er at forskjellene blir større, at formue konsentreres, og at de aller fattigste faller ifra. I dag eier Norges ti prosent rikeste husholdninger seksti prosent av formuen i landet. Folka på Kapitals liste over de 400 rikeste ble i snitt 150 millioner kroner rikere i fjor.

Toppen drar ifra resten.

RØDT: Bjørnar Moxnes forteller at han ikke har noe imot rikinger, men han legger ikke skjul på at de rikeste må betale mer skatt, dersom han kommer til makten. Reporter: Mats Rønning. Video: Ingebjørg Iversen / Dagbladet TV Vis mer

Ulikhetsveksten er skremmende, uønsket og urettferdig. Men verken høyre- eller venstre-regjeringer har klart, eller vært villig til, å finne løsninger som monner.

Omfordeling av goder i Norge skjer hovedsakelig gjennom offentlig velferd, koordinert lønnsdannelse, og skattesystemet. De to første er viktig, men det finnes en rekke lavthengende frukter å plukke på skattefeltet.

En moderat og progressiv økning av formuesskatten er en god start. Det samme er gjeninnføring av skatt på arv. Det er ikke sikkert det slår ut på statistikken over inntektsulikheten med det første, men det fører til mer rettferdig fordeling.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media