DEBATT

Ulikhetsdebatten skjemmes av lavt presisjonsnivå og mange sleivspark

Trond Giske (Ap) mener at «de økende forskjellene i Norge blir valgkampens viktigste sak». Også SV og Rødt vil gjøre økonomisk ulikhet til hovedsak.

ULIKHETEN: Civita-leder Kristin Clemet tar i denne kronikken for seg ulikhetsdebatten, som hun mener skjemmes av lavt presisjonsnivå og mange sleivspark til politiske motstandere.
  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ULIKHETEN: Civita-leder Kristin Clemet tar i denne kronikken for seg ulikhetsdebatten, som hun mener skjemmes av lavt presisjonsnivå og mange sleivspark til politiske motstandere.   Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Diskusjonen om hvordan vi kan bevare små forskjeller er viktig.

Det foreligger veldig mye interessant faglig materiale om økonomisk ulikhet, både i Norge og internasjonalt. Dessverre skjemmes deler av den politiske debatten av lavt presisjonsnivå og mange sleivspark til politiske motstandere.

Så la meg nevne noen forhold som ikke alltid kommer frem i debatten:

* Økonomisk ulikhet kan måles på mange måter, men et vanlig mål er «Ginikoeffisienten».

Målt på denne måten er Norge det landet i OECD som har nest lavest ulikhet. Bare Island har lavere ulikhet enn Norge, ifølge siste tilgjengelige tall.

* Ulikheten mellom alle verdens folk, og mellom land og regioner i verden, er blitt mindre de siste årene. Det skyldes blant annet globaliseringen, som har gjort mange fattige land rikere, noe som har ført til redusert fattigdom og en voksende middelklasse.

* De siste 30-40 årene har ulikheten innad i mange land blitt større. Men variasjonene er store: I USA har ulikheten vokst kraftig. I Norge har den vokst mye mindre.

* Det er mange årsaker til at ulikhetsveksten i USA har vært sterk, mens den har vært mye mindre i Norge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer