Ulikt, men godt

Inspirert i det utvidete fusionbegrep.

Union Rhythm Kings Stilsikker tradjazz fra svensk/norsk «supergruppe».

Roberto Fonseca Kubansk pianist på stigende kurs.

CD: Vinteren 2007 var den peruanske trommeslageren/perkusjonisten Alex Acuña gjesteartist ved en latinmusikkfestival i Tromsø, i et ensemble som også talte pianisten Jan Gunnar Hoff og bassisten Per Mathisen. Allerede under den første øvelsen fant de tre hverandre på en måte som gjorde videre triosamarbeid naturlig, og sommeren 2008 spilte de inn «Jungle City» for det østerrikske selskapet Alessa.

ACUÑA (64) har spilt med «alle», fra Elvis Presley og Chick Corea til Santana og U2, men er mest kjent for sine fire år i Weather Report. Hoff (50) og Mathisen (39) er solid etablert på den norske jazzscenen, og har levert fem låter hver til plata, som kompletteres av salmen «Hans navn skal være Jesus» i en heller fri versjon.

Allerede åpningen, Mathisens tittellåt, forteller om en trio med stort hjerte for den fusionstilen som Weather Report, i særdeleshet Joe Zawinul, forbindes med. Men Hoff og Mathisen er ulike som komponister; Hoff mer av en tradisjonell, dels langlinjet melodiker, Mathisen mer intrikat og abrupt i sitt uttrykk. Som instrumentalister, både akustiske og elektriske/elektroniske, deler de imidlertid en fandenivoldsk improvisasjonsglede og vilje til å både koke og duve, med alt fra stor, syngende tone til heftige toneras. Bak dem, alltid godt innvevd i helheten, driver og fargelegger Acuña musikken med den stillferdige autoriteten som bare de beste i faget besitter, på et album som er preget av stor og gjensidig inspirasjon i alle faser av samspill og soli.

TRADJAZZ, dixieland, gammeljazz, New Orleans-jazz, hotmusikk – tross visse ulikheter handler det her alltid om mer og mindre populære årgangsmelodier i swingende, dels kollektivt improvisert drakt med innlagte soli. Stilartene lever i beste velgående, om enn i medieskyggen av nyere uttrykk, og blant de fineste utøverne er den svensk/norske hot-sekstetten Union Rhythm Kings, plateaktuelle med «A Hot Reunion».

Morten Gunnar Larsen (piano) og Jazzin’ Babies Kristoffer Kompen (trombone) og Lars Frank (klarinett, saksofoner) utgjør det norske innslaget, mens Armstrong-trompeteren Bent Persson, bass-saksofonisten Frans Sjöström og gitaristen/banjoisten Jacob Ullberger er med fra svensk side. Om noe, klinger bandet vitalt og stilsikkert i et repertoar med mange bånd til Bix Beiderbecke og Jelly Roll Morton, med arven fra sistnevnte eminent ivaretatt av Larsens magiske pianofingre. Honnør også til utgiver/produsent Trygve Hernæs, ildsjelen som har engasjert engelske Mike Durham til å skrive en omslagstekst som i sin leksikalske grundighet og referanserikdom er en hel tradjazzhistorikk i seg selv!

DEN KUBANSKE pianisten Roberto Fonseca (34) med bakgrunn fra blant annet Buena Vista Social Club og Ibrahim Ferrers band – han var i Molde med Ferrer i 2003 – har de siste åra fått i gang en lovende solokarriere. Med «Akokan» tar han nok et steg, der han mikser sin musikalske bakgrunn med moderne amerikansk jazz og enkelte folkemusikkelementer i egne komposisjoner. Som sine landsmenn og pianistkolleger Omar Sosa, Gonzalo Rubalcaba og Chucho Valdés eier han teknikk og vitalitet i overflod, og er en fryd for øret enten han improviserer, spiller melodi eller komper sangerne Mayra Andrade eller Raúl Midón sammen med et lite knippe kubanske musikere som følger ham som skygger.