Ullen erotikk

Knut Faldbakken skriver svært godt om stamming, men spenningen uteblir i hans nye krimroman.

STAMMING: Knut Faldbakken tematiserer stamming i sin nye krimroman. Foto: HANS ARNE VEDLOG
STAMMING: Knut Faldbakken tematiserer stamming i sin nye krimroman. Foto: HANS ARNE VEDLOG Vis mer
Publisert

På en sumpaktig halvøy på Mjøsa får en polsk fisker noe uhyggelig på kroken. Det er en knokkel etter et menneske. Det viser seg å være levningene etter Ane Ruud, en populær og skoleflink jente som forsvant tredve år tidligere etter et russetreff.

Faldbakkens gjennomgangsfigur Jonfinn Valmann settes på den kompliserte saken. Han har i tillegg trøbbel på grunn av et metoo-aktig varsel, i dette som er den tiende og etter sigende siste bok om den ganske anonyme og ikke alltid like skarpe etterforskeren.

Stammeren

Boka er lagt opp lik en psykologisk krim, der vi parallelt med etterforskningen følger den litt creepy Jahn Leine. Femti-åringen er en typisk Faldbakken-figur: patetisk og veik, venneløs, arbeidsløs og barnløs. Årsaken til hans stusslige sosiale liv ligger i hans handikap. Leine stammer – i så stor grad at han helst unngår å snakke med folk. Når han en sjelden gang sier noe, må han planlegge enkle setninger med færrest mulige konsonanter. Det betyr at han aldri får uttrykt det han egentlig vil si. Samboeren forlater ham på grunn av hans taushet – og uten at han klarer å formulere ett ord når hun pakker kofferten og drar. Leine er forsåvidt likeglad. Han hygger seg med sine uforpliktende Tinder-møter og troféer. Det er gjenstander han har rappet fra kvinner her og der; noe ørepynt, et billig armbåndsur, en korketrekker, en pocketbok.

Godt skrevet

Faldbakken skriver godt. Langt bedre enn de fleste krimforfattere. Og det beste ved denne boka er skildringen av hvor lammende det er for et menneske å ikke klare å uttrykke seg: Som da Leine fortvilet prøver si noe trøstende til en av de mange kvinneskikkelsene i boka, men «taleorganene ville ikke spille på lag, så jeg ble stående der og hakke stavelser i stykker uten å komme i nærheten av å formulere noe oppklarende».

Det å lage et saftig plott, synes Faldbakken ikke nevneverdig opptatt av. Boka lunter i vei på langsomt vis – skakk og rar, i likhet med tidligere krimbøker av samme forfatter. Han kan sånn sett minne om den originale svenske krimforfatteren Håkan Nesser. Så mange overraskelser har Faldbakken heller ikke på lager. Ved siden av portrettet av ulykkelige Leine, ligger tyngdepunktet i miljøskildringene og de ulike karakterene, og da særlig kvinneskikkelsene.

Ullen erotikk

Forunderlig nok har Leine draget på kvinner. En av dem er en smellvakker kvinne med en voldelig samboer – akkurat dét forholdet framstår ganske usannsynlig. Da er det mer tragikomisk krimlitterær realisme over forholdet mellom Leine og hans tidligere samboer. Hun er en ganske voluminøs kvinne med en voldsom seksuell appetitt.

Det ligger i det hele tatt en lett ullen erotikk bak denne noe uforløste krimmen. Avslutningen er en aldri så liten nedtur. Vi skjønner ganske tidlig hvordan ting henger sammen, og selv håpet jeg på noe litt mer finurlig.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer