Ulmer under overflaten

Enkel. Finstemt. God.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Inntrykket fra baksideteksten lover ikke godt: Nok en roman om en frossen sjel som søker tilflukt på et fremmed sted, i en by eller, som her, i et kaldt hus ute i havgapet. Situasjonen er velkjent i norsk litteratur.

Men så er det jo slik, at er forfatteren god nok, så er en lett forslitt ramme ikke noe problem. Og Aanestad er god nok. Det viste hun i debuten «I dag er ein fin dag» fra 2006, og i årets fortelling om en ung kvinnes sviende kjærlighetslengsel.

Stille før stormen

Hovedpersonen ankommer en liten kystby. Hun stasjonerer seg hos Eli, en venninne hun ikke har sett på årevis. Hvorfor hun har kommet er uklart, men hun har det ikke godt. I det lille huset med ulende vind, sanddyner og maremalm rett utenfor, lever de to parallelle tilværelser. Eli drar på jobb som lærer, mens fortelleren tusler rundt med uro i kroppen. Venninnene prater litt, spiser litt sammen, med berører ingen betente temaer.

Først etter at en elev har kastet kokende kaffe i ansiktet på Eli, blir dynamikken mellom jentene annerledes. Veldig forsiktig nærmer de seg noe, mens det utenfor husets vegger brygger opp til storm.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer