CD: I «Alice i eventyrland» holder Alice på å kjede vettet av seg i veloppdragne, pripne omgivelser, før hun havner i en verden der alt er opp/ned, forskrudd og fantastisk.
Litt av det samme mønsteret følger Hilde Marie Kjersems «A Killer For That Ache». Jenta er tilsynelatende veldig godt oppdratt, eller kanskje bare litt sjenert, for hun bruker to hele låter på å forsiktig introdusere seg selv.
Harpejazzpop
«Sleepyhead» og «Mary Full of Grace» består av kjedelig norsk harpejazzpop i verste Silje Nergaard-ånd og man tenker: «Hjelpe meg! Var dette samme dame som under Bylarm knirket, støyet, bråkte og viklet seg rundt nervetrådene slik at hårene på armen sto rett opp og gåsehuden rislet nedover ryggen? Som hadde en guddommelig kontroll over stemmen, og som lirte av seg både fryktløse låtstrukturer og frekke Christer Falck-kommentarer. Nei! Nei! Nei!»
Kaninhull
Men så faller Hilde Marie heldigvis ned i det berømte kaninhullet - og derfra er det meste magisk.
Det er som om hun spiller pop mens hun tenker jazz, drømmer om støy mens hun holder seg i ro. Låtene er fulle av selvmotsigelser og avstikkere, for det meste aksentuert av kontrasten mellom Hilde Maries kontrollerte stemme og bandets velformulerte industrialisme.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
