DIAGNOSE: Det finnes reelle problemer, og Oslo er på mange måter en delt by. Men for å gjøre noe med det, må diagnosen være i alle fall i nærheten av presis.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
DIAGNOSE: Det finnes reelle problemer, og Oslo er på mange måter en delt by. Men for å gjøre noe med det, må diagnosen være i alle fall i nærheten av presis. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Ulv, ulv på Oslo øst

Oslo øst har reelle utfordringer. Men en NRK-reportasje om forholdene der bør helst være mer troverdig enn Senterpartiets skrekkfilm om ulv.

Kommentar

Så er vi i gang igjen. En ivrig Anders Magnus i NRK går løs på integreringsutfordringene sør og nordøst i Oslo i en tendensiøs reportasje i NRK Dagsrevyen, og plutselig har landet glemt Sylvi Listhaugs kors.

Lynraskt glir debatten over til å bli mediekritikk, med rette. Og det er bare å velge hvilken dør du vil møte deg selv igjen i. Her i avisa har vi støttet kommentator Sven Egil Omdals kritikk av Sylvi Listhaugs bruk av kors rundt halsen. Vi har gitt ham rett i at det er lov å spørre om hun bruker det strategisk for å nå utvalgte velgergrupper - selv om han tok feil i at hun aldri hadde brukt korset før hun ble innvandrings- og integreringsminister. Listhaug har selv innrømmet at hun bruker det mer nå.

Så hva når Anders Magnus i NRK overdriver rusproblemene i enkelte bydeler og lanserer påstander om «parallellsamfunn» i Oslo, uten dekning? Er ikke det også journalistikk med gode intensjoner som i stor grad er riktig, men som bommer på noen fakta og ikke tar opp i seg alle nyanser?

Såvidt jeg vet er det ingen andre som direkte har sammenliknet de to sakene, så denne stråmannen innrømmer jeg glatt at jeg har laget helt selv. Flere i sosiale medier har imidlertid vært ute og forsvart NRK-reportasjen med at den i alle fall påpeker noe viktig, selv om den ikke er helt presis. Så jeg tar sjansen på å bruke sammenlikningen likevel.

Omdahl har skrevet en oppdatering på Facebook, NRK har laget en stor reportasje i Lørdagsrevyen. Faktagrunnlaget er ikke basert på én metode som var litt raskt og overfladisk utført. Det har mer form av såkalt «cherry picking», funn som passer til reportasjens premiss. I tillegg viser NRKs reportasje liten vilje til å gå til andre kilder som gir et mer utfyllende bilde av virkeligheten i Oslo nordøst og sør. Og her er det mye å hente.

Mens reportasjen framstiller bydelene som sterkt belastet av kriminalitet, viser statistikken at kriminaliteten går ned i Oslo. Det gjelder også blant barn og unge, som NRK peker ut som hovedproblemet. Politiets siste statistikk på området, Barne og ungdomskriminaliteten i Oslo 2015, viser at registrert kriminalitet blant barn og unge har falt siden 2009.

Når reportasjen skal ta for seg rus, virker det som NRK selv har spist av lasset. En av ungdommene vi møter i NRKs reportasje påstår at en fjerdedel av ungdommene i områdene selger hasj, og at halvparten har prøvd eller bruker hasj eller marihuana daglig. Det er en drøy påstand, når de siste offisielle tallene viser at under 10 prosent av unge oppgir å ha forsøkt hasj eller marihuana. NRK opplyser til alt overmål om dette, men lar den første påstanden henge - med leder for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo som ikke vil bekrefte, men heller ikke avvise den.

Å lansere en påstand om at en fjerdedel av alle unge i Groruddalen og Søndre Nordstrand selger narkotika, krever virkelig mer dokumentasjon enn dette. Det er rett og slett avsindig. Et like stort problem som narkotika må i så fall være grov markedssvikt. Kjøper de av hverandre?

Mot slutten av reportasjen er det to enkeltpersoner som påstår at bydelene snart er parallellsamfunn, og «på vei mot tilstander vi ser i flere storbyer i Sverige». Det vil si områder der politiet ikke har myndighet eller vegrer seg for å gå inn.

NRK nevner ikke at Politiets egen rapport fra 2016 som undersøkte denne påstanden, ettertrykkelig slår fast at dette ikke er tilfelle.

Det er synd at NRK sauser sammen en slik reportasje, og framstiller bydelene som totalt uapetittelige. Det finnes reelle problemer, og Oslo er på mange måter en delt by. Men for å gjøre noe med det, må diagnosen være i alle fall i nærheten av presis. Det er bare å gå inn i statistikken som SSB har laget om de aktuelle bydelene og lese. Der finner man alle tallene man kunne forvente: lavere sysselsetting, flere som ikke fullfører utdanning. Men man finner også andre, interessante ting. Som at norskfødte av innvandrere i Grorud bydel fullfører videregående i større grad enn de uten innvandrerbakgrunn.

Det er ikke uten grunn at innvandrere kalles de nye bondestudentene.

Det er også en grunn til at barn i Alna, Bjerke, Grorud og Stovner bydeler (og Søndre Nordstrand fra høsten) får gratis kjernetid i barnehagen. SSB har heldigvis vist at det virker: Det fører til at innvandrerbarn fra disse bydelene gjør det bedre på kartleggingsprøvene enn andre når de kommer på skolen.

Tilbake til min lille stråmann: Dette handler ikke om en statsråd er sleip eller ikke når hun henvender seg til velgerne. Det handler om livene til hundretusenvis av mennesker. Som lever i boområder som har utfordringer, men samtidig stigende boligpriser. Som kanskje gjerne vil ha litt mer synlig politi, men som ikke bor i et parallellsamfunn av den grunn. Reportasjer på Dagsrevyen bør helst være litt mer troverdige enn Senterpartiets skrekkfilmer om ulv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook