Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: «Ulveskogen» av Nora Brech

Ulvebok får terningkast seks

- Jeg tviler på om Nora Brechs vri på Rødhette faller i smak hos våre mest ihuga ulvemotstandere, skriver anmelder Cathrine Krøger.

VAKKER: Nora Brech har gitt eventyret om Rødhette og ulven en helt ny vri. Brechs tredje billedbok viser hvor uhyggelig begavet hun er, ifølge anmelderen. Illustrasjon: Nora Brech
VAKKER: Nora Brech har gitt eventyret om Rødhette og ulven en helt ny vri. Brechs tredje billedbok viser hvor uhyggelig begavet hun er, ifølge anmelderen. Illustrasjon: Nora Brech Vis mer

Lille Hedda er på besøk hos den snille bestefaren sin. Han bor i et fint lite hus like ved en mørk skog. Da Hedda skal ut og hente ved, hører hun en lyd. Mellom trærne ser hun to lysende gule øyne. Hun blir livredd og løper inn til bestefar, men han tror henne ikke.

Neste dag ser hun spor i snøen. Hun skjønner at det er en ulv, og går ut i skogen for å finne den.

Dette er det creepy plottet i Nora Brechs versjon av Rødhette og ulven. Hun er ikke den første som har en vri på et av våre eldste og kanskje mest besynderlige eventyr.

Fortellingen har røtter helt tilbake til Alpene på 1600-tallet, og skal opprinnelig ha vært regnet som en brutal fortelling med erotiske motiv, som en advarsel til unge jenter om å holde seg unna farer. Ifølge eksperter skal det være det eventyret som har gjennomgått flest endringer gjennom tidene, der de ulike versjonene speiler tidsånden.

Det kan derfor ikke være tilfeldig at Brechs versjon handler om at det ikke er ulven som er en fare for oss mennesker, men ulven selv som er i fare.

For da Hedda tilslutt finner den ensomme ulven med de lysende øynene, viser det seg at den har en torn i poten. Nora hjelper ulven, og vil ta den med hjem. Ulven blir skremt av bestefaren, og da Hedda løper ut for å finne den igjen faller hun gjennom en råk i isen. Ikke overraskende iler ulven til og redder henne.

Årets debutant

Det er ikke første gang Nora Brech skriver om våre snille dyrevenner. Hun har bakgrunn fra Einar Granums kunstfagskole og med bachelor i Art direction fra Westerdals, og jobber som tegner og illustratør. Hun illustrerte blant annet barnebøker, inntil hun selv debuterte i 2017 med «Cornelia og jungelmaskinen». Den boka gjorde henne til det årets debutant, og i fjor kom den like slående «Hvem vil komme i bursdagen min?».

Begge bøkene handler om ensomme barn som begir seg ut på vandring, og finner et eventyraktig parallelunivers befolket av dyr. Motivene kan synes inspirert av Fantasy-litteraturen, med en både eksplisitt og implisitt bruk av gamle eventyr, og med femtitallsnostalgiske illustrasjoner.

Selve storyen i «Ulveskogen» er enkel og ikke veldig original. Det som gjør Brechs bøker spesielle, er hennes kraftfulle visuelle uttrykk.

Bare omslagsbildet er slående. En silhuett av en overdimensjonert mørk ulv med rund rygg, spiss snute og lysende trekantede øyne omgitt av en mørk skog. Den ser ned på huset til bestefar – som ved siden av ulvens øyne er det eneste lyspunkt i den mørke skogen. Huset er et varmt og gammeldags skakt trehus med vedovn og ryer, som gir fortellingen et gammelmodig inntrykk.

ROVDYR: Men denne ulven er snill. Illustrasjon: Nora Brech
ROVDYR: Men denne ulven er snill. Illustrasjon: Nora Brech Vis mer

Brech har i et intervju sagt at hun først tegner fortellingene, for deretter å lage teksten.

Og det er da også bildene som bærer denne nydelige billedboka. De er så uttrykksfulle at de klarer seg uten teksthjelp, og mange av sidene er helt tekstløse. De knappe tekstene er håndskrevne og bakt inn som en naturlig del av bildet.

Det mytiske og eventyraktige forsterkes ved Brechs perspektivforskyvning og overdrevne dimensjoner. Fargetonene speiler tematikken, med sterke kontraster mellom lys og mørke. Den enorme mørke ulven og de små menneskene. Ulven som i visse av bildene kun er to lysende øyne, som både kan virke skremmende og engstelige. Hedda som rir på ulven gjennom skogen. Og inniblant, om du ser nøye etter, to små mus som leker; disse ørsmå vakre detaljene som viser hvor dyktig Brech er som tegner.

Moralen? Vær snill med dyra. Helt i tråd med vår grønne tidsånd. Selv om jeg tviler på om dette er en fortelling ihuga ulvemotstandere vil fore barna sine med.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media