Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ulven - farligst i fantasien

Ulven kan være farlig - om den er syk eller har vært i fangenskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Spørsmålet om ulven er farlig eller ikke opptar mange i dag. Særlig i Norge. Gjennom mediene blir ulvens forhold til oss mennesker hyppig behandlet.

Er svensker farlige for oss nordmenn? Nei, vil de fleste si - til tross for at det finnes eksempler på at svensker har drept nordmenn. En kom endog over grensen og drepte flere i vårt land. Grensehandelen ble ikke begrenset av den grunn. Er ulven farlig? Er storfeet farlig? Når det kommer forespørsler om hvorvidt disse artene er farlige for mennesker, er svaret også i utgangspunktet nei. Men det finnes alltid unntak. Mange dyrearter kan under helt spesielle omstendigheter angripe folk. Dette har naturvernorganisasjonene understreket gang på gang. Tar man utgangspunkt i statistikken, har okser og kuer drept mye folk i Norge i løpet av 1900-tallet. I samme tidsrom har ikke gråbein drept noe menneske i vårt land, men norske jegere har drept over 1000 gråbein.

Med tanke på all den nærkontakt som har funnet sted mellom mennesker og ulv bare i løpet av 1900-tallet, har det ikke vært mange angrep sammenlignet med andre dyrearter. Eksempelvis dreper slanger, krokodiller og flodhester tusenvis av mennesker hvert eneste år, og fra tid til annen kommer det rapporter om brunbjørn, isbjørn og moskusfe som har tatt livet av folk. I tillegg vet vi at husdyr og insekter årlig dreper flere nordmenn. De siste hundre årene har det eksistert millioner av ulver side om side med oss mennesker uten at det har oppstått farlige situasjoner. Vår art er rett og slett ikke et naturlig byttedyr for dette rovdyret.

Men ulv har drept mennesker. Leter man med lys og lykte i mange land og gjennom flere hundre års historie, finner man naturligvis enkelte slike beretninger. Blant de mange dyrearter i verden som har drept mennesker, kommer imidlertid ulven svært langt ned på listen. Det er disse som representerer de sjeldne unntakene. Hvorfor er nettopp ulven så spesielt interessant å granske og debattere i forbindelse med farlighet når vi vet at andre dyr langt hyppigere og jevnlig dreper folk? Forklaringene på dette spørsmål er knyttet til bl.a. historiske, kulturelle og sosiologiske aspekter. Mye av bakgrunnen for frykten og fiendtligheten går tilbake til tiden da man så på ulven som et redskap for djevelen.

Det første man må få klarhet i når man leser beretninger om ulv som har drept mennesker, er hva slags dyr som har vært inne i bildet. Gjennom litteraturen vet vi at ville og friske ulver i et naturlig miljø i ytterst liten grad representerer noen fare for folk. I f.eks. Nord-Amerika har noen få ulveangrep på mennesker funnet sted - også i nyere tid. Derimot finnes det flere beskrivelser av f.eks. rabiesbefengte dyr og individer i eller fra fangenskap som har drept folk. En stor andel av de menneskene som er drept av ulv, har blitt angrepet fordi ulven har hatt rabies (hundegalskap). Ulver med denne virussykdommen har angrepet både voksne og barn. Fangenskapsulver kan også representere fare for mennesker. Dette skyldes at artens naturlige atferd overfor folk blir endret når de lever i innhegninger og andre kunstige miljøer. Et nylig eksempel på fangenskapsulv som drepte et menneske, er fra Canada i 1996. Da gikk en 24-årig kvinnelig biolog uten tillatelse inn i en innhegning med ulver som ikke var vant til mennesker, og hun ble drept.

I tidligere tider hendte det at folk hadde ulv på gårdene. Ulvevalper ble tatt fra hiene og fostret opp i et liv med halslenker eller i innhegning.

Slike ulver havnet en sjelden gang på frifot etter å ha rømt eller blitt sluppet løs fra fangenskapet. Dette kunne få tragiske følger. Gysingevargen i Sverige er den mest kjente ulv i denne sammenheng. Dette dyret unnslapp som treåring fangenskapet, og drepte på under tre måneder i 1820- 21 ni barn og et voksent menneske. Disse hendelsene har vært gjengangere i litteraturen i all ettertid, og er uavlatelig blitt brukt som eksempel på hvor farlig ulven er for mennesker. Den hjemlige ulvedebatt de siste årene har ikke vært noe unntak. Da ordføreren i Rendalen under en TV-debatt i 1999 viste fram svenske dokumenter om ulv som hadde drept barn, trodde enkelte at det omsider var tilkommet noen nye opplysninger. Det som var anskaffet var nok en gang kirkebokkopiene om Gysingevargens ofre!

Gysingevargens historie har sine paralleller i andre land. Hendelsene i Åbo-traktene i Finland i 1880- 81 er spesielt kjent, der ble hele 35 barn drept av ulv. Angrepene stoppet da et ulvepar ble avlivet i januar 1882. Tispen var gammel og hadde nedslitte tenner, mens hannen hadde defekter i beina. Dyrenes fysiske tilstand kan være forklaringen på deres atferd, men det kan også tenkes at en bakgrunn i fangenskap har vært inne i bildet. Fra Russland foreligger det ulike rapporter om ulv som har drept mennesker. De fleste av disse stammer fra slutten av og like etter siste verdenskrig. På dette tidspunktet lå det millioner av døde og døende mennesker på slagmarken. Gjennom historien er det kjent at enkelte ulver har forsynt seg av krigsområdenes ofre, og dette skal også ha funnet sted i Russland i denne perioden. Teorien er at noen av de dyrene som gikk løs på både døde og døende mennesker, også angrep folk etter at krigshandlingene opphørte.

Problemet med disse beretningene er at dokumentasjonen er mangelfull, og noen av historiene er åpenbart basert på vandresagn og eventyr.

Helt ekstreme miljøforhold utenom krigsområder har også ført til endret atferd hos ulv. I deler av India lever det ulver i svært folkerike områder der naturlige byttedyr er utryddet. Her ernærer rovdyrene seg kun på husdyr, og disse blir passet av barn. Så sent som på 1990-tallet ble flere titalls barn drept av ulv i Andhra Pradesh, og det var ett eller et fåtall individer som hadde spesialisert seg på menneskeangrep. Drapene opphørte da ulvene ble skutt.

Folk og dyr som har forulykket i naturen og blitt liggende en stund, blir som regel påspist av åtseletere. Ulven har ikke sjelden blitt anklaget for å stå bak slike tragedier, enten den har vært på kadaverplassene eller ikke.

Opp gjennom århundrene har det dessuten vært bekvemt å forklare forsvinninger av og dekke over forbrytelser mot både barn og voksne ved å gi ulv skylden.

Ulven er alle hunders stamfar, men menneskets beste venn er samtidig en potensiell fare for både barn og voksne. Hvert døgn blir om lag 15 nordmenn brakt til lege for alvorlige hundebittskader, og dette husdyret dreper dessuten år om annet folk i Norge. I USA tar hunden livet av om lag 20 personer årlig. Gjennom litteraturen kan man dessuten finne eksempler på at ulv/hund-blandinger har drept mennesker - også i vår tid.

Grundige søk i eldre kirkebøker har resultert i et og annet sjeldent funn av nedtegnelser om ulvedrepte mennesker. Ny gransking av gamle kilder med beskrivelser av rovvilt som har drept barn, konkluderer med at det i de fleste tilfeller er andre årsaker til tragediene. Man må i denne sammenheng huske på at fordums beretninger ble nedskrevet i tider med annerledes livsanskuelse - i en verden der overtroen preget tilværelsen i større grad enn i dag. Helt fram til 1870-tallet ringte man f.eks. i Norge i kirkeklokkene når barn var blitt borte - for at de underjordiske skulle sette dem fram igjen! Noen av kirkeboknedtegnelsene har sikkert dreiet seg om ulv, men man vil i dag ikke være i stand til å bringe klarhet i hva slags ulv som eventuelt har vært inne i bildet.

Gjennom de siste 200 år har det levd titusener av ulver i Norge uten at noen pålitelig dokumentasjon om tap av menneskeliv på grunn av denne arten har latt seg oppdrive. I denne perioden har hundrevis av mennesker blitt drept av andre dyr i vårt land - de fleste husdyr. Bare på 1900-tallet ble flere drept av sau. Og titusener omkom i trafikken. Allikevel er det ulven som fortsatt er i sentrum når det gjelder angst og spredning av frykt, og som har ført til en offentlig bevilgning på halvannen million kroner for å få på bordet en utredning om dens farlighet. Men farligst er utvilsomt ulven i vår fantasi. Det gjør den til et av våre mest fascinerende dyr.

Hele Norges coronakart