KRITISK TRUET: Norsk ulv er kritisk truet, og skjebnen til den norske stammen ligger nå i hendene på domstolene. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
KRITISK TRUET: Norsk ulv er kritisk truet, og skjebnen til den norske stammen ligger nå i hendene på domstolene. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Ulv:

Ulven og domstolene

Nøkkelen til ulvekonflikten ligger nå i domstolene. Og dermed håpet, kan vi legge til.

Meninger

Før helga besluttet klima- og miljøminister Vidar Helgesen at det skal skytes 42 ulv i vinter. Det skjer etter sterkt press fra Stortinget, men det er i domstolene nøkkelen til denne opprivende konflikten nå ligger. Og dermed håpet, kan vi legge til.

Selv om Helgesens vedtak betyr at det er gitt klarsignal til å drepe 75 prosent (42 av 56) av den kritisk truede helnorske ulvebestanden, hagler kritikken fortsatt mot statsråden fra bondeorganisasjoner, Senterpartiet og fra egne rekker i Høyre. Det sier sitt om hvor innbitt ulvemotstanderne kjemper sin sak. Helgesen har nemlig med dette vedtaket egentlig langt på vei kommet dem i møte.

På samme tid i fjor møtte ministeren et skred av motstand da han bare ville godta 15 ulvefellinger, til tross for at de lokale rovviltnemndene gikk inn for å felle 47. Årsaken var at han fulgte lovens bokstav. Naturmangfoldsloven og Bern-konvensjonen gjør at staten mangler en legal begrunnelse for å drepe et så stort antall dyr.

I mellomtida har Stortinget lagt inn merknader til hvordan loven skal forstås, slik at langt flere ulver skal kunne jaktes og drepes. Det er en oppgave som normalt tillegges domstolene, all den tid det ikke er noe som heter «lovens etterarbeider». Stortinget er på gyngende grunn.

I kampens hete i Stortinget i fjor vinter ble statsråd Helgesen anklaget for å lete etter begrunnelser for å spare flest mulig dyr, men den anklagen gjelder minst like mye andre veien. Stortinget har lagt inn merknader som skal utvide tolkningen av loven, slik at «distriktspolitiske hensyn som målet om spredt bosetting», og «psykososiale hensyn av generell karakter» også skal være begrunnelse god nok til å felle ulv. Da er det ikke mye beskyttelse igjen.

Jaktlagene må ennå smøre seg med tålmodighet. Denne saken verserer nå i rettsvesenet, etter at WWF Verdens naturfond har gått til sak mot staten for å få en avklaring rundt norsk ulveforvaltning. De har foreløpig sanket én seier. Oslo tingrett stoppet for noen uker siden fellingen av 12 streifulver, med den begrunnelse at det ikke finnes noe naturvitenskapelig forskning til grunn for Stortingets bestandsmål på 4–6 kull i året. Det er trolig ikke nok til å sikre en levedyktig norsk bestand på sikt, slik Norge er forpliktet til. Stortinget og departementet har vært treige med å sette i gang utredning av dette, og prøver i mellomtiden å komme seg rundt dommen i tingretten.

Nå kan både dette, og fellingsvedtaket før helga bli gjenstand for rettslig prøving. Vi ser fram til at domstolene kan gå løs på ulvepolitikken med kjølig blikk og norsk og internasjonal rett til grunn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook