Ulverop om pensjonsvri

Ingress

Meninger

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken er ifølge Klassekampen i harnisk etter at regjeringen har startet et arbeid som kan gi høyere pensjonsalder. Et slikt arbeid er i strid med pensjonsforliket som ble vedtatt i Stortinget i mai 2006. Der heter det blant annet at aldersgrensen i AFP-ordningen ligger fast og at det skal være en tidligpensjonsordning for alle som har fylt 62 år. Denne ble innført samtidig med pensjonsreformen i 2011. I forliket er også pensjonsalderen definert til 67 år. Grunnen til den skarpe reaksjonen fra LO er at regjeringen nå, «bak partenes rygg», har bestilt en faglig vurdering av behovet for å øke aldersgrensene. Solbakken frykter konsekvensene og ser for seg at grensen for å ta ut tidligpensjon og AFP og pensjonsalderen på 67 år kan økes med flere år. Ikke alle slitere i arbeidslivet vil ønske det velkommen.

Solbakkens reaksjon er forståelig, ikke minst på bakgrunn av at pensjonsreformen ble utarbeidet i nært samarbeid med arbeidslivets parter. Men at dette vil påvirke klimaet i lønnsoppgjøret i frontfaget som nå er brakt til mekling, er kanskje vel pessimistisk. Arbeidsminister Robert Eriksson sier til samme avis at partene skal med i behandlingen av spørsmål om de ulike aldersgrensene skal endres. I anbudsdokumentet heter det at det foreløpig ikke er lagt opp til endringer, men at prosjektet skal «vurdere fordeler og ulemper ved å endre de pensjonsrelaterte aldersgrensene ved endringer i levealderen over tid».

Utredningen er angivelig satt i gang for å gi departementet et bedre kunnskapsgrunnlag for eventuelle beslutninger seinere. «En gjennomgang av pensjonssystemets aldersgrenser vil skje sammen med partene i arbeidslivet, akkurat slik pensjonsreformen ellers er gjennomført.»

Eriksson er forpliktet på regjeringserklæringen som står ved pensjonsforliket. På den annen side har han flagget et ønske om å vurdere en høyere aldersgrense i arbeidslivet enn 70 år. Det er både LO og NHO imot. At Eriksson i tillegg er opptatt av folketrygdens andre aldersgrenser i en tid da befolkningen raskt blir eldre, er ikke merkelig. Hans parti var imidlertid ikke med på pensjonsforliket. At det er satt i gang en utredning av nye aldersgrenser i hans departement er åpenbart egnet til å tirre mektige krefter. Selv om arbeidsministeren forsikrer at pensjonsforliket står fast og at partene skal bli involvert, er det forståelig at LO roper ulv på vegne av sine medlemmer. For Eriksson er det en viktig påminnelse at folks pensjonsvilkår er alvorlige saker.