Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ulykkelig som liten

At det blir store endringer i bokbransjen i årene framover, har det vært snakket lenge om. Lenge, høyt og mye om fusjoner, vertikal integrering, og digital publisering. Ikke lett å skjønne for den alminnelige bokkjøperleser. Det trengs et symbol. En illustrasjon av hva som skjer.

  • Kanskje har vi fått en slik sak nå. Jeg tenker på Tronsmo Bokhandel, en kjedeuavhengig nisjebokhandel i Oslo. Startet i 1973 som et utsalg for radikal litteratur. I dag et legendarisk miljø for litterater og bokelskere. Unik i sitt slag i Norden. En kulturinstitusjon. Byens hippeste. Alt ifølge trofaste kunder, forfatterne.
  • Men - Tronsmo selger ikke nok bøker. Torsdag kom meldingen om at bokhandelen står foran konkurs. Når daglig leder skal forklare salgssvikten, peker hun på nettbokhandlernes bokdumping og høye priser fra forlagene. De små, selvstendige bokhandlerne knuses i konkurransen mellom Mork og Nygaard. En kampanje for å få Tronsmo på beina er satt i gang.
  • Aksjonen er sympatisk. Den lille mot de store, et kjent tema. Sist sett i den vemodige, romantiske komedien «You've got mail». Men der tapte den lille bokhandelen mot kjeden. Trøsten var at bokhandler Meg Ryan, vant den store ulvens hjerte, kjedeeieren i Tom Hanks skikkelse. Det var da noe. Og så gikk Meg Ryan hen og ble forfatter.
  • Slik er det ikke i den virkelige verden, ikke helt. I den virkelige verden har grunnleggeren av Tronsmo for lengst sluttet seg til ulvene. Ivar Tronsmo har i flere år hatt en nøkkelposisjon i De norske bokklubbene, eid av Aschehoug og Gyldendal, der han ironisk nok er direktør for nettsatsingen.
  • Og hva så? Angår dette en alminnelig bokkjøper? Selv kan jeg telle på én hånd de gangene jeg har vært på Tronsmo. Bokelsker, ja, men jeg har altså funnet mine bøker andre steder. Gjerne på Internett og hos de store kjedene. I antikvariater og på biblioteker. For bøker er dyrt. Når jeg tenker meg om, har Tronsmo bare vært besøkt når det har vært salg. Ikke et hjem for meg.
  • Kanskje lider Tronsmo rett og slett av stamstedssyndromet? Trofaste kunder og et tett miljø, for tett til å slippe nye inn og fremme nødvendig endring? Mer et treffsted enn handelsplass? Fint for ensomme forfattere, men ikke så interessant for en uhipp akademiker med lite penger?
  • Selvfølgelig unner jeg forfatterne og resten av Oslos lille kulturelite Tronsmo. Samtidig bør det vises realisme og framtidsoptimisme. Gyldendal og Aschehoug kunne ha behov for litt frisk kulturell kapital i sin ekspansjonsiver. Ville det være så ille om Tronsmo gikk inn i en av bokhandlerkjedene? Kunne det kanskje til og med tilføre noe mer enn økonomisk kapital?
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media