Umistelig arv på auksjon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Annonse

I går ble Edvard Munchs portrett av Henrik Ibsen på Grand Café fra 1898 vist for publikum i Astrup Fearnley-museet. Kanskje var det også siste gang norsk offentlighet hadde adgang til å se dette kulturelle klenodiet og makeløse maleriet.

  • 30. juni går bildet av dramatikeren i det mørke kafélokalet - og med ryggen vendt mot vinterlige Carl Johans gate - under auksjonshammeren, og det skjer nok i en økonomisk opphetet atmosfære hos Sotheby's i London. Munch-maleriet vil neppe skape den største temperaturen i lokalet, ettersom det bare er estimert til en pris på mellom seks og åtte millioner kroner - det samme som en liten gouache av Gauguin. Kokepunktet kommer nok når budene starter på Modigliani-portrettet av den eksilpolske Montparnasse-bohemen Baranowski eller impresjonisten Monets motiv av den japanske brua i Giverny, som forventes å komme opp mot det tidobbelte.
  • Noen norske investorer kommer helt sikkert til å være til stede eller ha sine representanter til stede - ettersom prisantydningen på Munch-bildet bare ligger på det mang en aksjemekler her hjemme håver inn i løpet av et år. Derimot er det vel høyst usikkert om noen representant fra den norske stat eller Oslo kommune vil se det som sin selvsagte plikt å sørge for at maleriet havner i offentlig eie her til lands. I alle fall merket ikke Sotheby's norske representant noen interesse fra slike hold under den lukkete visningen av portrettet onsdag kveld, da Munchmuseets direktør Arne Eggum foredro om historien bak bildet.
  • Eggum var en av de ansvarlige bak utstillingen «Munch og Frankrike» i 1991- 92, da Ibsen-portrettet utgjorde et av hovedverkene i den markante mønstringen på Tøyen og i Musée d'Orsay i Paris. I sistnevnte museum fins for øvrig det franske motstykket til Munchs maleri - Edouard Manets 30 år eldre portrett av Émile Zola. I kulturnasjonen Frankrike har Manets profilportrett sin selvsagte plass i landets nasjonalgalleri over 1900-tallets kunst.
  • Den kunstneriske konstellasjonen av våre verdensnavn - Ibsen og Munch - er som Manets maleri et ikon, og burde like selvfølgelig høre hjemme i en norsk institusjon som Munchmuseet eller Nasjonalgalleriet. Nå risikerer vi at oljenasjonens myndigheter skusler bort umistelig kulturarv.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer