STORT OMFANG: Ulovlig nedlastning foregår fortsatt i stort omfang i Norge. Foto: NTB SCANPIX
STORT OMFANG: Ulovlig nedlastning foregår fortsatt i stort omfang i Norge. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Umoden piratjakt

Fildeling er ulovlig, men jakten på piratene foregår ennå i ukjent farvann.

Leder

Ulovlig fildeling er fortsatt svært utbredt i Norge. Nordmenn er storforbrukere av strømmetjenster, men til tross for at disse er blitt bedre og mer brukervennlige de siste årene slutter vi altså ikke med ulovlig nedlastning.

Det viser tall som Dagbladet har samlet inn i forbindelse med et større journalistisk prosjekt. Gjennom 39 dager i mars og april sanket våre reportere inn IP-adresser i de sju mest aktive fildelingsnettverkene, for å kartlegge omfanget. I denne perioden registrere vi over 100 000 IP-adresser, de aller fleste av dem trolig knyttet til privatpersoner.

De gjennomfører trolig et av Norges vanligste, og minst risikofylte lovbrudd.

En IP-adresse er ikke det samme som en privatperson, det er adressen til internettforbindelsen - sammenliknbart med et telefonnumer. For å forfølge sakene, må man derfor ha navn og adresse på den som IP-adressene er registrert på. En ny lov fra 2013 har åpnet for at rettighetshaverne kan kreve dette utlevert fra nettselskapene som Telenor og Get, dersom omfanget er stort og bruddet på opphavretten tydelig.

Det er forståelig at denne typen tillatelser blir gitt fra domstolene, men det er også problematiske sider ved dette. Utleveringen innebærer et massivt innsyn i persondata, overlatt til rettighetshavere, deres advokater og hjelpere. I tillegg er privatpersonene som er omfattet av dette, som regel mange tusen i hver enkelt sak, uvitende om prosessen helt fram til dommen er falt. De mister altså mulighet til alminnelig partshjelp i rettsprosessen.

I tillegg innbærer ikke utleveringen av navn og adresse noe fellende bevis. IP-adressen kan i teorien ha blitt brukt av noen andre. Rettighetshavernes advokatfirmaer sender som regel ut krav om erstatning til de fleste navn de får utlevert, men må i siste instans bevise det i en sivilsak dersom mottakerne av kravene nekter å betale.

Det er en aktør som mangler så langt i denne historien, politiet. Det er en klar fordel om etterforskning og påtale i forbindelse med også slike lovbrudd, skjer i regi av dem.

I dag er det opp til politiet lokalt å ta initiativ i disse sakene. Med et landsdekkende, spesifikt fenomen som ulovlig fildeling, ville det trolig vært effektivt å etablere en mindre spesialgruppe sentralt i politiet. Ressursbruken må være fornuftig, dette kan ikke stå øverst på politiets prioriteringsliste.

Et politifaglig grep om etterforskning av utvalgte, store saker, vil gi håndhevelsen av loven større legitimitet, og skape større avskrekkende effekt, i samfunnet og befolkningen.