REFORM: - Et konsekvent individorientert pensjonssystem kan være en besnærende tanke, men er ikke det riktige svaret, selv i dagens mer likestilte og mer mangfoldige samfunn, skriver artikkelforfatterne. Foto: Frank May / NTB Scanpix 
REFORM: - Et konsekvent individorientert pensjonssystem kan være en besnærende tanke, men er ikke det riktige svaret, selv i dagens mer likestilte og mer mangfoldige samfunn, skriver artikkelforfatterne. Foto: Frank May / NTB Scanpix Vis mer

Debatt: Folketrygden

Umoderne ytelser til etterlatte

Fjerning av etterlatterettighetene i Folketrygden vil få betydelige negative konsekvenser for fremtidens kvinnelige alderspensjonister.

Meninger

Et offentlig ekspertutvalg har nettopp lagt frem forslag til en reform av Folketrygdens ytelser til etterlatte. Den viktigste delen av utredningen handler om retten til å overta opptjent alderspensjon fra en avdød ektefelle eller samboer som finnes i dagens system. I dag er vel en tredel av alle kvinnelige alderspensjonister enker, og i gjennomsnitt blir deres alderspensjon om lag 25.000 kroner høyere takket være den eksisterende ordningen. Utvalget går inn for helt å droppe en slik ordning for dagens yrkesaktive som er omfattet av det nye systemet for opptjening av alderspensjon i folketrygden, og man vil dessuten redusere verdien av den eksisterende ordningen med virkning for alle som er født etter 1943. Vi snakker da til dels om aldersgrupper som allerede har blitt alderspensjonister.

Essensen i utvalgets argumentasjon er at etterlatterettigheter til alderspensjonister er umoderne og i strid med arbeidslinjas ideal om full arbeidsmarkedsdeltakelse for både menn og kvinner. Dessuten peker utvalget – med rette - på at de eksisterende arvereglene har en del uheldige fordelingsvirkninger. Men i stedet for å vurdere mulighetene for å lage mer hensiktsmessige regler, sier utvalget rett ut at man vil prioritere gode insentiver til arbeid for kvinner og å forsterke innstrammingseffektene av pensjonsreformen på bekostning av fordelingshensyn

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvalgets forslag om et konsekvent individorientert pensjonssystem er basert på en snever forståelse av de behovene det offentlige pensjonssystemet skal dekke, og det virker helt urimelig å gi forslagene tilbakevirkende kraft for store grupper av kvinner som ikke lenger har en reell mulighet til å tilpasse seg endringene gjennom å øke sin deltakelse i arbeidsmarkedet.

Spørsmålet om etterlatteytelser i det reformerte pensjonssystemet har lenge vært en varm potet. Pensjonskommisjonen gikk i 2004 inn for at det også i det nye pensjonssystemet skulle være mulig å arve pensjonsrettigheter fra en avdød ektefelle. Begrunnelsen var at en fjerning av arvereglene særlig vil ramme kvinnelige alderspensjonister med lav egen pensjonsopptjening. Kommisjonen var åpenbart redd for at dette kunne styrke det generelle inntrykk av at pensjonsreformen var kvinnefiendtlig. Senere har skiftende regjerninger fulgt opp denne linjen, men uten å legge frem forslag til hvordan regelverket faktisk skal se ut. Noen år på overtid ble endelig spørsmålet overlatt til dette ekspertutvalget som altså har bestemt seg for å hugge over den gordiske knuten med forslaget om å fjerne alle etterlattefordeler og gjøre det nye pensjonssystemet konsekvent individorientert.

Et konsekvent individorientert pensjonssystem kan være en besnærende tanke, men er ikke det riktige svaret, selv i dagens mer likestilte og mer mangfoldige samfunn. Også for helt likestilte par utgjør tap av ektefelle/samboer en økonomisk risiko som det er rasjonelt å prøve å forsikre seg mot. Det er vesentlige dyrere å leve som enslig etter at partneren dør, og den gjenlevende må derfor ha en høyere inntekt enn halvparten av parets samlede inntekt for å kunne opprettholde den samme levestandarden. For eksempel blir boutgiftene omtrent de samme hvis den etterlatte beholder parets felles bolig. En form for etterlatteytelse kan derfor sees på som en forsikring mot økningen i levekostnader ved partnerens død. Kvinner har en sterkere interesse i en slik forsikring av den enkle grunnen at risikoen for å måtte tilbringe en betydelig del av pensjonistfasen som etterlatt er vesentlig større for kvinner enn for menn. Både det at kvinner lever lenger enn menn, og at kvinner som oftest gifter seg med menn som er noen år eldre enn dem selv bidrar til dette. Dertil kommer at langt de fleste kvinner fortsatt har vesentlig lavere livslønn enn sine menn slik at deres egne opptjente pensjonsrettigheter utgjør en mindre del av parets samlede opptjening.

En studie vi nettopp har gjennomført viser at en fjerning av etterlatterettighetene i Folketrygden vil få betydelige negative konsekvenser for fremtidens kvinnelige alderspensjonister. Blant menn og kvinner født i 1963, som er helt omfattet av det nye opptjeningssystemet, vil kjønnsforskjellen i årlig pensjon øke med tre prosentpoeng hvis etterlatterettighetene fjernes helt, slik utvalget foreslår.

Utvalget burde gått dypere inn i diskusjonen av alternative tiltak for å ivareta hensynet til etterlatte pensjonister. Ett mulig alternativ er å innføre deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller gjennom opptjeningstiden. Hvis vi legger til grunn at par forhandler seg imellom om hvordan de skal fordele det formelle og uformelle arbeidet, så er det naturlig å holde dem kollektivt ansvarlig for de pensjonsmessige konsekvensene av sine valg gjennom en obligatorisk deling. En slik ordning ville ta vare på skilte kvinner i tillegg til de som blir enker.

Et annet, relevant alternativ er å åpne for at par kan velge å bruke en del av sine opptjente pensjonsrettigheter til å kjøpe etterlatteytelser til partneren som blir utbetalt hvis og når vedkommende blir alene. Også her vil det være parene selv som betaler for å sikre den av dem som lever lengst en rimelig god pensjon. De siste årene har vi sett at det store flertallet av menn velger å starte uttaket av pensjon med en gang de fyller 62 år samtidig med at de fortsetter å jobbe. Mange begrunner det tidlige pensjonsuttaket med at de ikke forventer å leve spesielt lenge, og at de vil sørge for at arvingene får glede av deres opptjente pensjonsrettigheter. Mye tyder derfor på at det vil være en betydelig etterspørsel etter en frivillig etterlatteytelse i folketrygden hvis systemet hadde åpnet for det.

En tredje mulighet, som utvalget kunne vurdert nærmere, er å gjeninnføre et flatt tillegg i pensjonen til alle enslige alderspensjonister tilsvarende det som fantes i det gamle pensjonssystemet.

Økt likestilling har ikke gjort etterlatteytelser overflødig i privat pensjonsforsikring, og det er gode grunner til at de fortsatt bør ha en viktig plass også i det reformerte alderspensjonssystemet i folketrygden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook