Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Xinjiang

Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet

Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang. Internasjonale Kina-eksperter mener verden må protestere.

Kommentar

Anført av komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) skal Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøke Beijing 3. til 6. september. Besøket skjer omtrent samtidig med en høring og en rapport fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (UNCERD) som framlegger sjokkrapporter om at de kinesiske myndighetene har internert en million uigurer i Xinjiang-regionen vest i Kina. Uigurene er den tyrkiskspråklige muslimske minoriteten i Kina.

At uigurene i de seinere år er blitt systematisk trakassert av sentralmyndighetene og han-majoriteten er ikke noe nytt. På 1990-tallet startet separatistiske og militante uigurer Øst-Turkestans islamske bevegelse (ETIM), og har i ettertid gjennomført spredte terroraksjoner. Det toppet seg med et voldelig opprør i regionhovedstaden Ürümqi i 2009. I ettertid har myndighetene systematisk bekjempet de såkalte «tre onde kreftene» separatisme, ekstremisme og terrorisme.

Men FN-komiteen har nå dokumentert overgrep og undertrykkelse av et hittil ukjent omfang. Det er en selvfølge at norske stortingspolitikere har fått med seg dette i sine briefinger før Kina-besøket, og desto mer pinlig dersom de tier om saken i møte med sitt kinesiske vertskap.

Akademikere og Kina-kjennere fra hele verden har i hele sommer appellert til internasjonale politikere om å aksjonere overfor kinesiske myndigheter. Allerede i juni inviterte ChinaFile, et forum for verdens ledende sinologer, til en debatt under mottoet «Hvordan burde verden svare på den intensiverte undertrykkelsen i Xinjiang?» Utgangspunktet er at Xinjiangs 11 millioner muslimske uigurer skal «omskoleres» til assimilerte, ateistiske kinesere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så mange som en million er angivelig internert i leirer på ubestemt tid. Øyenvitner forteller at de må «fornekte sin islamske tro, kritisere seg selv og sine slektninger og vise takknemlighet overfor Kinas kommunistparti. I tillegg til hjernevasking rapporteres det om tortur i omskoleringsleirene.

Utenfor leirene, på gatenivå i regionen, innføres det noe som uigurer kaller et overvåkingslaboratorium. Private firmaer inviteres av myndighetene til å teste ut nyheter innen ansikts- og stemmegjenkjennelse. Det er montert overvåkningskameraer på hvert gatehjørne, hver bensinstasjon og hver moské. Folk tvinges til å montere GPS i bilene og app’er i mobilene som lar politiet overvåke alle bevegelser.

Regionens budsjett for sikkerhet skal ha eksplodert med en nesten 100 prosent økning det siste året. Nå sies det å være på tilsvarende 72 milliarder kroner. Finansieringen skjer blant annet ved sponsing og låneavtaler med private firmaer som får eksperimentere med innovativt utstyr.

Over tid er det innført alskens restriksjoner på innbyggernes religionsutøvelse. Forbud mot skjegg for menn og slør for kvinner. Forbud mot faste under ramadan. Restriksjoner på besøk i moskéene og religiøs opplæring i skolene.

Summen av slike inngrep er det som nå får sinologer til å rope varsku om etnisk og kulturell rensing i regionen. Det manes til global fordømmelse. Rian Thum, historieprofessor og forfatter av boka «The Sacred Routes of Uyghur History», oppfordrer IOC og OL-deltakere til å tenke over om de olympiske målene om «å bygge en bedre verden gjennom sport» kan oppnås i 2022 dersom vertsnasjonen Kina «fortsetter sitt apartheid-liknende system overfor visse minoriteter».

James Leibold, professor i kinesisk politikk i Melbourne og forfatter av bl.a. «Ethnic Policy in China: Is Reform Inevitable?», kaller det som skjer i Xinjiang «de alvorligste bruddene på menneskerettigheter i Kina siden massakren på Den himmelske freds plass i 1989». Han oppfordrer til sanksjoner mot kinesiske ledere i henhold til den såkalte «Global Magnitsky Act».

Dette er et skritt amerikanske myndigheter bes gjennomføre overfor Xinjiangs partisekretær Chen Quanguo, mannen som kom til Xinjiang høsten 2016 etter å ha styrt Tibet med tilsvarende jernhånd. Jessica Batke, tidligere etterretningsekspert fra amerikansk UD, mener at denne loven, som kongressen innførte etter at en russisk varsler døde i fangenskap, er som designet for sanksjoner mot partisjef Chen, «et individ som er ansvarlig for innesperring av hundretusener, om ikke millioner, av borgere bare på grunn av deres religiøse tro».

Slike oppfordringer til høylytt kritikk mot Kinas politikk er et interessant bakteppe for de norske politikernes offisielle Beijing-besøk. Våger de å vise moralsk ryggrad?