DEBATT

Debatt: «Oktoberbarna»

Umulige krav til oktoberbarna

Fanget mellom kaos og regelsamfunn.

ID-KORT: For mange av «oktoberbarna» vil det være en umulig oppgave å få tak i ID-kortet norske myndigheter krever. De vil forbli fanget mellom det regelstyrte norske samfunnet og de kaotiske tilstandene som hersket i deres hjemland under Taliban-tidens avslutning, skriver Kai Eide. Bilde fra en solidaritetsdemonstrasjon utenfor Stortinget i 2017. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
ID-KORT: For mange av «oktoberbarna» vil det være en umulig oppgave å få tak i ID-kortet norske myndigheter krever. De vil forbli fanget mellom det regelstyrte norske samfunnet og de kaotiske tilstandene som hersket i deres hjemland under Taliban-tidens avslutning, skriver Kai Eide. Bilde fra en solidaritetsdemonstrasjon utenfor Stortinget i 2017. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Når er du født? Vi kan alle svare på det – fra vi er svært små. Vi lever i et regelstyrt samfunn, hvor alt er registrert og godt dokumentert.

I Afghanistan er det annerledes: Dersom du for noen år tilbake spurte en far eller mor utenfor de store byene om når deres barn var født kunne svaret ofte være: «Det var kaldt, husker jeg». Eller «det var i blomstringstiden». Kanskje hadde far – dersom han kunne skrive – lagt igjen en liten henvisning i sin Koran, men oftest uten noen dato. De unge afghanske guttene som kom til Norge i 2015 – de såkalte «oktoberbarna» - vet nok hvilket år de er født. Men datoen kan ofte være usikker.

Oktoberbarna er født i den mest kaotiske perioden i nyere afghansk historie – under Talibans siste tid ved makten.

Mange har fått midlertidig opphold med begrensede rettigheter på ubestemt tid, med nesten umulige krav for å oppheve begrensningene.

De aller fleste afghanske barn på landsbygda fødes fortsatt hjemme. Svært mange av foreldre kan fortsatt verken lese eller skrive. Og en stor andel av befolkningen mangler det afghansk ID-kortet – den såkalte tazkeraen – som norske myndigheter krever for permanent opphold.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer