OPERADIREKTØR:  Nils Are Karstad Lysø.
OPERADIREKTØR: Nils Are Karstad Lysø.Vis mer

Umusikalsk lederlønn

Gjentatte milde oppfordringer om å vise moderasjon ser ikke ut til å ha effekt.

Meninger

Operadirektør Nils Are Karstad Lysø får godt betalt. Han tjener 1,88 millioner kroner i året, 430000 kroner mer enn sin forgjenger Tom Remlov.
En slik økonomisk prioritering framstår umusikalsk sett i forhold den økonomiske virkeligheten som operaen og samfunnet ellers befinner seg i. Denne direktørlønna bevilges i ei tid da operaen er i økonomisk krise. Operaen sliter med stor gjeld og høye pensjonsforpliktelser. Virksomheten har gjennomført innstramminger via nedbemanninger og vurderer kutt i antall forestillinger neste år. Fra statsbudsjettet må operaen få ekstrabevilgninger.

Styrets lønnsfastsettelse skjærer i ørene i forhold til ønsket om at de ansatte skal stå samlet, sett opp mot myndighetenes oppfordring til moderasjon i lederlønninger og sammenliknet med situasjonen i det private næringsliv. Både forrige regjering og nåværende regjering var og er opptatt av dette. Kulturminister Thorhild Widvey velger å kommentere operasaken, og sier at det generelt er viktig å vise moderasjon.

For et par uker siden fremmet kommunalminister Jan Tore Sanner forslag til nye retningslinjer for statlige lederlønninger. Der er målet å opprettholde et nivå som gjør at man kan rekruttere og beholde gode ledere, men også at lønnsutviklingen skal være på linje med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Det siste er ikke tilfelle i denne saken.

Lysøs situasjon er på langt nær enestående. En gjennomgang Dagsavisen har gjort, viser en lønnsutvikling for statlige ledere som langt overgår den som vanlige arbeidstakere får. Det samme viste tall fra Teknisk beregningsutvalg i mars i år. Ifølge SSB-sjef Ådne Cappelen har det vært en systematisk lønnsøkning for toppledere i offentlig sektor siden 2008. Lønnsveksten gruser ikke bare vanlige arbeidstakere, den er også større enn for toppledere i privat sektor. Og her snakker vi altså om skattepenger.

Gjentatte, milde oppfordringer om å vise moderasjon ser ikke ut til å ha effekt. Sanners innstramminger på etterlønn er en fornuftig vei å gå, men det spørs om det vil få vesentlig innvirkning på statistikkene for 2016.
Dersom storting og regjering virkelig ønsker å gjøre noe med lederlønningene, har de full mulighet til å stramme strikken hardere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook