SNUR: Ap og Jonas Gahr Støre
SNUR: Ap og Jonas Gahr StøreVis mer

Hovedleder: Utvidet etterlønn for stortingsrepresentantene

Umusikalsk om etterlønn

Saken er et eksempel på at politikken kan bli en boble.

Meninger

Iblant tar det et snaut døgn å kjøre en politisk u-sving. I løpet av gårsdagen hadde alle partiene som stemte for å utvide etterlønnsordningen for stortingspolitikere – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – kommet på andre og bedre tanker. De støtter ikke lenger forslaget om at avgåtte stortingspolitikere skulle kunne få etterlønn i opptil to år hvis de ikke får ny jobb.

Hele saken er et eksempel på hvordan politikken kan bli ei boble. De som gikk inn for forslaget, har trolig sett med sympati på grånende kollegaer som har strevd med å komme tilbake i arbeidslivet, og fryktet for sin egen framtid – og vært forunderlig glemske overfor det faktum at det å miste en jobb, og ikke finne en annen, er vanskelig for alle.

Det er derfor det i Norge finnes gode trygdeordninger som skal gjøre slike overgangsperioder enklere, som regnes som et tilstrekkelig finmasket sikkerhetsnett for andre arbeidstakere og også burde være det for politikere. At Arbeiderpartiet slik leverer en pakke med argumenter mot seg selv til Høyre, som kan framstille dem som virkelighetsfjerne og opptatt av å passe på seg selv, er først og fremst pussig. Særlig i ei tid da mistenksomheten mot etablerte politikere er økende, er det er i deres og samfunnets interesse at de ikke framstår som de synes de fortjener bedre vilkår enn andre. Forslaget om utvidelse av etterlønna kan tvert imot bidra til å nøre oppunder følelsen av at politikere har mistet kontakten med folket de representerer.

I utgangspunktet er det rimelig at det finnes en etterlønnsordning for stortingsrepresentanter. De kan ikke hvile i stillingene sine slik mange andre kan, de fleste av dem står i fare for å stå der med uviss framtid og inntekt når fire år er over. Utsikten til etterlønn kan bidra til at usikkerheten ikke blir avgjørende for ressurssterke og idérike politikere som kunne tenke seg å stille til valg, men nøler på grunn av de praktiske omstendighetene.

Men så må de også kunne ha i mente at det er mange attraktive jobber som er forbundet med risiko. Det er jobber som gir posisjon, profilering og innflytelse, men som kan mistes hvis du ikke leverer. Det er helt frivillig om du vil søke deg til en slik type karriere eller ikke. Avgående stortingsrepresentanter har med seg en erfaring og et nettverk som vil gjøre dem mer interessante for nye arbeidsgivere enn mange andre kandidater. Det, i kombinasjon med den opprinnelige etterlønnen, burde holde lenge.