Uncle Tupelo

Forbilledlig retroutgivelse med rikholdig tilbehør.

Det var verken Garth Brooks eller Alan Jackson som reddet amerikansk countrymusikk gjennom 90-åra. Sjangeren hadde vært død eller i beste fall antikvarisk dersom det ikke hadde vært for bølgen av betydelig mindre kjente artister som hver på sin måte moderniserte country-sjangeren og ga den tilbake sin opprinnelig opprørske holdning.

Midt på 1980-tallet dukket det opp en generasjon musikere som hadde våknet musikalsk under pønken seint på 1970-tallet og som ble voksne under R.E.M.-epoken - men som også lot seg fascinere av country-pionerer som Hank Williams, Johnny Cash og Gram Parsons. I Los Angeles og Austin, i Seattle og for den saks skyld i Nashville, dukket det opp band med en musikk som ble kalt alt fra cowpunk til western beat - og omsider også «no depression».

Betegnelsen ble hentet fra debutalbumet til gruppa Uncle Tupelo, som igjen hadde hentet låta fra legendariske Carter Family. Med ungguttene Jay Farrar og Jeff Tweedy i spissen satte Uncle Tupelo Belleville, Illinois på det musikalske kartet. De dundret løs med en tett og energisk gitar-country, en musikk som etter hvert utviklet seg i en mer finstemt og akustisk, men like troverdig og innholdsrik retning.

Etter fire album på like mange år gikk de hver til sitt og startet grupper som Wilco og Son Volt. Den antologien som utgis i dag, inneholder 21 låter: tre-fire fra hvert album samt noen kuriositeter og godbiter ingen fans av gruppa vil gå glipp av. Pluss rikholdige liner notes, fotoer m.m., som slike samlinger skal ha. En kjærkommen og historisk riktig samling å utgi.