Under Byen

Sjangertro dansker.

CD: Danmark har sin postrocknisje - post-Mogwai og post-Godspeed (for ikke å si post-Slint) - der vi her hjemme lenge har hatt en post-Tortoise-retning (Jaga Jazzist, Salvatore). Etterklang og i dette tilfellet Under Byen går for det langstrakte stemningsformatet med saktegående melodier, gjerne drevet fram av sørgelige strykere, et klunkete piano og som her, den nesten björkske hviskingen til Henriette Sennenvaldt. Følelsesmessig ender de opp med en slags katedralsk tristesse som er vakker og ettertenksom, men iblant også begivenhetsfattig og litt navlebeskuende - de blir seg selv nok. De skal samtidig ha for sin kompromissløshet der de hogger på samme akkord i de 40 første sekundene på åpningssporet «Pilot». Slik rydder de opp i sitt publikum: noen gir opp («livet er for kort for postrock», som en kollega uttrykte det), de andre vil gjerne ha mer.