||| Som om EUs datalagringsdirektiv ikke allerede var et guffent nok storebrosscenario: Noen har tenkt litt, og kommet til den ubehagelige konklusjon at du i en fremtid under direktivet ikke vil ha noen steder å gjemme deg. Her snakker vi bokstavelig, ikke metaforisk.
Er du smarttelefonbruker, vil lagringen av dine digitale spor kunne gi en nøyaktig oversikt over hvor du til enhver tid befinner deg, med opptil flere hundre sporinger av din eksakte posisjon hver dag.
BEKLAGER; dette må nesten forklares litt teknisk: Direktivet pålegger tele- og nettleverandører å langtidslagre trafikk- og lokaliseringsdata fra samtlige innbyggeres bruk av telefon, mobiltelefon, e-post og internett. Stikkordene i denne sammenheng er lokaliseringsdata og mobiltelefon.
Mange hundre tusen nordmenn har allerede skaffet seg en såkalt smarttelefon - en av disse datamaskinene i lommeformat som til nød også kan brukes til å ringe med. Felles for alle typer smarttelefoner er at de hyppig og automatisk kan synkronisere og oppdatere sine nettbaserte programmer, som e-post, nyhetstjenester, værvarsel og programmer for kommunikasjon i sosiale medier som Facebook og Twitter.
Hver gang en slik oppdatering skjer, kommuniserer telefonen med nærmeste basestasjon i mobilnettverket. Hver basestasjon har en såkalt celle-ID, knyttet til geografisk posisjon.
Den typiske iPhone-kunden etterlater seg flere hundre registrerte spor daglig, sier kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i NetCom til Teknisk Ukeblad. Hos hovedkonkurrenten påpeker divisjonsdirektør Harald Krogh at det er snakk om data selskapet ikke trenger i egen virksomhet, men som vil bli lagret utelukkende for politiets bruk. - Telenor ønsker ikke en slik rolle overfor våre kunder, sier Krogh til TU.no.
I dag lagres informasjon om denne kommunikasjonen av teleoperatørene bare i begrenset tid og omfang, for å bestemme takstsoner, og som referanse ved feilmeldinger. Under datalagringsdirektivet vil lokasjonsdata lagres systematisk over tid, fra seks til 24 måneder. I byer er basestasjonene utplassert med noen hundre meters mellomrom, i grisgrendte strøk kan det være snakk om flere kilometer.
Slik vil lokasjonsdataene gi en ganske presis historikk over hvor hver og en av oss har befunnet seg til enhver tid.
Mye tyder på at det nå er mer enn 400.000 norske brukere bare av iPhone, Apples markedsledende lommekommunikator. I tillegg kommer konkurrerende produkter fra en lang rekke andre leverandører. Mye tyder på at andelen smarttelefoner i mobilmarkedet nærmer seg 50 prosent. Da er det bare et spørsmål om tid før vi har en alle sammen.
Mengden oppkoblinger kan hver enkelt bruker til en viss grad regulere selv, gjennom å velge om det skal skje automatisk eller manuelt, men det er liten tvil om at det for de flestes vedkommende vil være snakk om flere titalls såkalte sesjoner her dag.
Webprodusent og blogger George Gooding ville sjekke hvor ofte hans mobiloperatør registrerte hans posisjon. Forbruksloggen for et døgn viste 31 registreringer.
31 prikker på kartet, i løpet av ett døgn.
Da datalagringsdirektivet ble skrevet, fantes det knapt smarttelefoner. Slik har den rivende teknologiske utviklingen skapt en dramatisk forsterkning av direktivets skadevirkninger for personvernet.
Det blir neppe den siste.
Følg meg på Twitter.com/janomdahl
