Undergangsstemning

Skremmende økothriller med tvilsom «løsning»

BOK: Global oppvarming, miljøforurensning, overdreven ressursutnyttelse og andre lite lystige temaer er blitt en del av hverdagen. Og undergangsstemningen i thrilleren til tyske Frank Schätzing gjør den ikke mindre aktuell: I «Svermen» går han rett i strupen på problemer som overfiske og utrygg oljeutvinning.

Katastrofer i kø

Det er et voldsomt og verdensomspennende scenario Schätzing rigger til i «Svermen», katastrofene står i kø gjennom bokas nesten 1000 sider. Positivt lesestoff er den ikke selv på sitt mest realistiske, og heller ikke når den etter hvert svinger over til en mer fabulerende stil blir den spesielt oppmuntrende. Men som tankevekkere fungerer katastrofeskildringene i «Svermen» helt utmerket.

Det starter helt i det små og enkle, med en fisker i en liten sivbåt ved kysten av Peru. Han er ute på en av sine stadig mindre innbringende turer som garnfisker, men denne gangen blir han angrepet av en gullmakrellstim, som holder ham under vann til han drukner.

Derfra forflytter handlingen seg til Trondheim og den NTNU-ansatte biologen Sigurd Johanson. Han blir kontaktet av Tina Lund, prosjektleder i Statoil, som har gjort en særdeles merkelig oppdagelse på havbunnen i Nordsjøen. Millioner av store marker ligger og spiser det beste de vet - etan fra det tykke laget som finnes på havbunnen. Konsekvensene av markenes festmåltid blir av en uforutsigbar størrelse.

I en helt annen del av verden, i Vancouver Island i Canada, driver Leon Anawak med hvalsafari - rent bortsett fra at det ikke lenger er noen hvaler å vise turistene.

Fantastisk forklaring

Derimot plages han av miljøaktivisten Jack Greywolf, og en dag oppstår det en konfrontasjon mellom dem ute på havet. Men konfrontasjonen avverges av en gruppe hvaler som går til angrep på dem, og små båter tåler ikke at flere tonn tunge pattedyr dumper ned på dem.

Mange vil nok heve øyenbrynene en smule når Frank Schätzing lanserer sin heller fantastiske - eventuelt lite troverdige - forklaring på de mange hendelsene, den siste halvparten av «Svermen» kan best beskrives som en blanding av science fiction og teknothriller. Ved å velge den utveien framfor en strengt realistisk katastrofeskildring, risikerer Schätzing at mange av leserne hans sier takk for seg lenge før de er ferdige.

Tanken på at en annen form for intelligent liv skulle finnes på denne planeten er absolutt god, men ikke spesielt troverdig.

Og den undergraver også hele opplegget som Schätzing skildrer så detaljert over de flere hundre første sidene - som rett og slett er noe av det mest uhyggelige undertegnede har lest.