Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Underholdende episoder

Frode Sander Øien, ellers kjent fra bandet Sanderfinger, debuterer med dette som forfatter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og det er vellykket, må man si, selv om romanen kanskje ikke lodder dypt nok i sine karakterer til å løfte seg til de store høyder.

Jeg-fortellere

Romanen er episodisk i formen, og veksler mellom en rekke ulike jeg-fortellere, alle unge voksne som har det til felles at de ikke helt klarer å forplikte seg til det livet de lever.

Episodene hopper fra den ene til den andre personen, som alle blir hovedpersoner og gir romanen nye impulser. Det viser seg også at de enkelte har mer eller mindre løselige forbindelser med hverandre, ofte uten at de selv er klar over det. En kan ikke fri seg fra å se til liknende grep fra tv-serier og film, men Øien takler grepet med en sikker penn.

Det er godt driv over tekstene. Et par av stemmene til de enkelte personene kunne kanskje vært mer distinkte, men Øien gjør opp for det med et utvalg personer fra svært så ulike miljøer.

Her er bl.a. en hjemvendt og fattig forfatterspire, en kunstner med et genialt stunt, en fetert musikkvideoregissør, ei vaskedame med skuespillerambisjoner, en sliten supermodell og et medlem av en kristen sekt.

Man kan kanskje lese romanen som et slags tidsbilde, eller flere tidsbilder, helt uten den navlebeskuende og tekstlige innadvendtheten som ellers preger en del skoleflinke debutanter.

Underholdende

Øien leker seg også med formen, et forhold er f.eks. framstilt som en dialog per e-post. Det fungerer godt. Romanen er åpen i formen og sikkert konstruert, og forholdene personene imellom gir anledning for et par overraskelser underveis. Alt i alt en solid og underholdende debut.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!