Underholdende Greene-historie

Fire elleville herremenn i kontorgrå dress og en britisk-vittig historie av Graham Greene er det som skal til for å lage underholdende fortellerteater på Centralteatret.

Teatret trenger nemlig ikke alltid et helt utstyrslager av effekter og kulisser for å bli morsomt. På Centralteatret nøyer de fire skuespillerne Trond Brænne, Geir Børresen, Morten Røhrt og Jon Øigarden, samt regiduoen Per-Olav Sørensen og Pavel Dobrusky, seg stort sett med noen stoler og en rad georginer for å få fortalt historien om Henry Pulling.

Intriger

Henry Pulling?

Jepp. Det er hovedpersonen i Graham Greenes litterære orientekspressreise på morskapens førsteklasse fra London over Paris og Istanbul til et stort palass i Paraguay.

Henry Pulling er pensjonert bankmann. Han dyrker blomster og leser lyrikk. Han har nettopp fått bisatt sin mor, står med urnen under armen og vet ikke helt hva han skal gjøre med livet sitt. Da dukker gamle tante Augusta opp. Lite skjønner stakkars Henry akkurat da hvilke konsekvenser hans ja til en drink i tante Augustas leilighet skal få. Den lille turen de to legger ut på, sånn bare for kosens skyld, blir etter hvert til en reise jorden rundt. Med helt andre formål enn det Henry trodde, og med noen kriminelle, storpolitiske konsekvenser den arme bankmannen knapt kunne forestille seg i sine villeste drømmer. Men hvem har sagt at den som leser poesi ikke vet råd?

Oppfinnsomt

Med stor oppfinnsomhet og scenisk kreativitet hopper de fire skuespillerne ut og inn av historien. Noen heiste buksebein, en krok rygg, vraltende hofter, vilter mimikk og stumme bevegelser er alt som skal til for å risse opp 25 roller på løpende bånd.

Morten Røhrt har et glansnummer som svinsende og forrykende spansktalende kelner med særdeles obskøne flaskebevegelser. Jon Øigarden er så hikstende morsomt langt nede i både latterregioner og dyreriket som henholdsvis bortskjemt stuekatt og nazi-ulvehund at det ikke er noen tvil om at Central/Oslo Nye her har fått et nytt komi-talent. Geir Børresens Miss Keene med nyanskaffet skrivemaskin er en liten perle av stenografisk galskap, mens Trond Brænnes Pulling og Augusta har både brusende autoritet og keitete sjarme nok til å få bundet historien sammen.

Det lyser i hvert fall lang vei at disse fire herrene har hatt det morsomt under prøvetida. Og de er sjenerøse nok til å dele gleden over leken og tullballet med publikum i rikt monn.

Det er sekvenser her som Per-Olav Sørensen og Pavel Dobrusky åpenbart kunne stramme inn på. Men på sitt beste er dette komedie og illusjonskunst av rang. Derfor er det lureste rådet jeg kan gi deg før jul dette: Gjør som Henry Pulling. La tante Augusta lure deg med på en reise full av galskap og vanvittige overraskelser på Centralteatret!

Graham Greene:
«Tante Augusta og jeg»
Centralteatret