Underholdende kynisme

Linkin Park sparer ikke på verken krutt eller penger.

||| ALBUM: Subtilitet er neppe et ord i Linkin Park-vokabularet. 

Og det er nettopp denne totale mangelen på sjenanse som gjør «A Thousand Suns» til et fascinerende bekjentskap heller enn et plumpt markedstilpasset salgsobjekt.

«Gode Save Us Every One/We will Burn Inside the Fire of A Thousand Suns», forkynner en digital kvinnestemme i den første av to introlåter før det mildt sagt grandiose konseptet sparkes i gang.

Musikalsk bukter bandet seg mellom U2-gitarøs, futuristisk hiphop, kald elektronika og en nærmest Vangelisk pompøsitet.

Det låter nesten rødmefremkallende dyrt. Hør bare «When They Come For Me» med sine stampende tribal-aktige rytmer.

Linkin Park serverer både virkelighetsflukt og følelse av tilhørighet og fellesskap på en gang.

Det er litt vel mye kliss mellom slagene, men på sitt beste er «A Thousand Suns» stadionmaterie av nesten komisk format.

Underholdende kynisme