Underholdende mareritt

Et etternavn som Focker trygler formelig om problemer for en amerikaner. Vår mann vil gifte seg.

Når den utkårede heter Pamela Martha, klinger nevnte slektsnavn svært dårlig i ørene på hennes far - en pensjonert CIA-agent med dekkyrket «blomster-ekspert». Navnesaken - den skal vise seg å bli enda verre - er en av flere viltvoksende kriser Jay Roach bygger sin muntre komedie på. Det er et velkjent og her velfungerende knep.

Pottetrent

Ben Stiller er den gemyttlige, forelskede Greg Focker, mannen som må gjennom en skjærsild av et helgebesøk hos kjærestens foreldre. Der regjerer far (Robert De Niro) med militant autoritet. Selv katten er pottetrent.

Dyret får en katastrofal hovedrolle i den stakkars Gregs rullerende problemer med å gjøre pappaen til lags.

Stiller, erfaren med galskap fra bl.a. «Alle elsker Mary», spiller ham med avslappet sans for komikk, uten et øyeblikk å overdrive. Det er et smart trekk å velge De Niro til motspiller. Humor er ikke hva vi forbinder ham mest med. Bare litt mimikk skiller ham fra hans vanlige jeg. Dermed blir han en fin kontrast til Stiller, med humoristisk samspill som resultat, i en komedie med fin smilefaktor.

Tikkende bombe

Jay Roach har ikke falt for fristelsen til å skru opp støynivået, men lar pussigheter og gode bityper som Owen Wilsons selvforelskede ekskjæreste tale for seg selv i upretensiøs stil. Først og fremst Stiller og De Niro, altså, en tikkende bombe av et par.

EN PRØVELSE:</B> Svigerfar (Robert De Niro) er mistenksom på sin mulige svigersønn (Ben Stiller) i filmen «Slekten er verst».