TERNINGKAST FIRE: «Jakten på Adolf Eichmann» fungerer godt som en blanding av tidsbilde, folkeopplysning og spenningsfilm, skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST FIRE: «Jakten på Adolf Eichmann» fungerer godt som en blanding av tidsbilde, folkeopplysning og spenningsfilm, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Underholdende og glorfiserende om jakten på Eichmann

Anmeldelse: «Jakten på Adolf Eichmann»

FILM: Etterkrigstidens Tyskland er en svært fruktbar setting for spillefilm, noe vi i fjor fikk et strålende eksempel på med Christian Petzolds «Phoenix». Lars Kraumes «Jakten på Adolf Eichmann» utspiller seg noe senere, nærmere bestemt på slutten av 50-tallet, men også her møter vi et Tyskland som på tross av at nazistenes bannere og uniformer er ryddet vekk, fortsatt har til gode å ta et oppgjør med sin katastrofale fortid.

Jakten på Adolf Eichmann

4 1 6

Drama, historisk drama, spenningsfilm

Regi:

Lars Kraume

Skuespillere:

Burghart Klaußner, Michael Schenk, Ronald Zehrfeld, Sebastian Blomberg m.fl.

Premieredato:

2. september 2016

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

Der Staat gegen Fritz Bauer

«Kringsatt av fiender»
Se alle anmeldelser

Dobbeltspill
Filmen forteller historien om hvordan statsadvokat Fritz Bauer (Burghart Klaußner) i all hemmelighet spilte en sentral rolle i israelernes pågripelse av Adolf Eichmann i Argentina i 1960. For selv om Bauer var fast bestemt på å straffe de høytstående nazistene som overlevde krigen, hadde han liten tillit til at kollegene delte hans ambisjoner: Fascister som tidligere kunne identifiseres ved sine hakekors og dødningehoder, befant seg på denne tiden midt blant det vesttyske demokratiets øverste ledelse.

Dobbeltspillet dette nødvendiggjør er opphav til brorparten av spenningen i «Jakten på Adolf Eichmann». Selve utfallet av jakten er kjent på forhånd, og dette frigir tid til å skildre Bauers humanisme og demokratiske idealer i kontrast til eks-nazistene han er henvist til å samarbeide med. Dette er nemlig den typen drama hvor fokuset ligger på å glorifisere historiske skikkelser hvis verdisyn speiler samtidens, og hvor skuespillerne ikke spiller i tradisjonell forstand så mye som de gjør karikerte imitasjoner av personer gjennomsnittspublikummeren har dårlige forutsetninger for å kjenne igjen.

Heltedyrkelse
Det er med andre ord grenser for hvor interessant dette kan bli på et kunstnerisk plan, men som en blanding av tidsbilde, folkeopplysning og spenningsfilm fungerer det likevel ganske bra.

Kraume er en stødig forteller, og det konvensjonelle, men tiltalende filmspråket er et ypperlig utgangspunkt for den typen forflatende heltedyrkelse han her har begått. For i dette ormebolet av gamle synder og skjulte hensikter framstilles Bauer som en tvers igjennom edel man – hvilket uavhengig av fakta er dømt til å framstå som en smule lettvint.