Underholdende om paparazzier

Med sine bare 48 sider og i et forstørret A4-format og stive permer virker den ved første øyekast mer som noe for barn og så handler den da også om Kjell Bækkelund med mer.

Når man undrende har godtatt formatet, her er verken bilder, kart, grafikk eller annet som kan forklare det, finner man en meget underholdende bok, skrevet ypperlig con amore slik Jan E. Hansen kan det.

Den begynner med å forklare ordet paparazzi, som ble kjent for andre enn innvidde da prinsesse Diana ble drept i en tunnel i Paris. Og så fortsetter den med å kikke inn i norsk kjendisverden. Den er som kjent noe for seg selv.

Historikk

På veien dit gjennomgår forfatteren utviklingen av kjendiseriet fra den yre etterkrigstid og fram til i dag. Han forteller om det meste som har skjedd siden La Dolce Vita og fram til Akersgata med avstikkere til Hollywood, Rivieraen, Monaco og andre slike steder. Og han gjør det slentrende og reflekterende i sin egen stil og med sin egen profil _ bortsett fra at man hele tiden lurer på hvorfor i all verden forlaget har prakket på ham dette barnebokformatet.

Tilbakelent

Jan E. Hansen unngår det tunge dokumentariske _ det ville da også tatt seg komisk ut med dette tema _ men teksten gir like fullt plass til en serie faktiske opplysninger registrert av den lett tilbakelente observatør.

Det Hansen slår fast, er at norsk presse ikke er plaget av paparazzi. Han gjør det videre klart at norske kjendiser og deres hofforganer er til gjensidig nytte for hverandre og at de utnytter hverandre til glede for et stort publikum.

Forklarer

Med stor innsikt forklarer forfatteren hvordan dette apparatet virker, hvordan ikke bare Bækkelund, men også Solfrid Rørlien Saue, Gro Harlem Brundtland, Arne Hestenes og mange andre oppretter og kultiverer egen kjendisstatus.

Med stor grad av rett slår han fast at dette internasjonale fenomen ikke er til nevneverdig skade for noen her hjemme i Norge.

Når det er oppfattet, er boka et underholdende flaneri fra Anita Ekberg til Yngve Hågensen og en akseptabel filosofi over fenomenet kjendiseri. Og det fortjener kanskje ikke mer enn et sånt tynt barnebokformat.