SKJELETTER I SKAPET: La oss ikke glemme R. Kelly, som har en lang historie med seksuelle overgrep, skriver vår musikk-kritiker. Foto: NTB Scanpix.
SKJELETTER I SKAPET: La oss ikke glemme R. Kelly, som har en lang historie med seksuelle overgrep, skriver vår musikk-kritiker. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Musikk-kommentaren:

Underholdningsbransjen har mange mannssvin på skogen

Om R. Kelly, Matt Mondanile og andre weinsteinske svin.

Kommentar

KOMMENTAR: Alt handler om sex, bortsett fra sex. Sex handler om makt. Slik går det gamle munnhellet, som har fått en enorm tyngde de siste par ukene.

Etter avsløringene fra New York Times og The New Yorker om at Hollywood-mogulen Harvey Weinstein har forgrepet seg på kvinnelige skuespillere over flere tiår, har utallige lignende vitnesbyrd om overgrep og seksuell trakassering boblet til overflaten. Blant dem er Björk, som har anklaget «en dansk regissør» for å antaste henne under en filminnspilling (Lars von Trier, som hun åpenbart impliserer, har benektet dette).

«Men er ikke dette bare drøy flørting?» svarer gjerne skeptikerne. I beste fall viser det at det er på høy tid med en kollektiv diskusjon om grensene mellom flørting og trakassering. Det er imidlertid langt fra godt nok: Om noe har Weinstein-saken og etterdønningene av den belyst de pill råtne patriarkalske maktstrukturene som gjennomsyrer underholdningsbransjen, i likhet med samfunnet generelt.

La oss ikke glemme R. Kelly, som også har en lang historie med seksuelle overgrep. I sommer publiserte Buzzfeed en rystende artikkel om hvordan r&b-sangeren hjernevasker unge jenter til å praktisk talt være sexslaver. Slående ved mange av dem – i likhet med Aaliyah, som han giftet seg med da hun var 15 år og produserte debutalbumet «Age Ain’t Nothing But a Number» (1994) til – er at de er håpefulle musikerspirer, overbevist om at han skal løfte dem opp og frem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man ser mye av det samme i historiene fra Weinsteins ofre, som nærmest har følt seg tvunget til å gå med på hans lyssky tilbud om massasje og «en siste drink». Noe annet ville være å sette karrieren på spill. Weinstein og R. Kelly har ikke minst ressurser til å kjøpe seg ut av slike situasjoner: store summer i bytte mot at man sverger å holde kjeft om det hele («hvis ikke, så…»). Slik gjør man seg medskyldig i overgrepet.

Denne dynamikken ser man ikke bare mellom produsenter og utøvere, men også mellom musikere og fans. Matt Mondanile, som i fjor ble dumpet fra det flotte amerikanske indiebandet Real Estate, har nylig blitt anklaget for å kaste seg over og attpåtil bortføre kvinnelige tilhengere. Det at de overhodet har vist interesse i ham og musikken hans, har han tolket som et ubetinget «vær så god».

På torsdag publiserte Aftenposten et anonymt innlegg av en kvinnelig norsk skuespiller. Hun beskriver et forstyrrende weinsteinsk scenario, der en «anerkjent» regissør inviterer til jobbintervju midt på natten, hjemme hos henne. Da hun takker nei, blir hun fortalt at hun er «dum, uprofesjonell og [har] gitt opp en stor mulighet». Om det viser seg at lignende kryp finnes i norsk musikkbransje, blir jeg ikke overrasket.