Underhuset som galehus

«Brexit» går den veien høna sparker, men statsminister Theresa May gir ikke opp, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Underhuset i Storbritannia overgår nå Deputertkammeret i Italia og Representantkammeret i Belgia når det gjelder forvirring og fastlåst strid. Denne uka har vært enda ei «avgjørende uke» for spørsmålet om utmelding av EU, såkalt «Brexit», og igjen endte det uten avgjørelse. Helt burleske scener utspant seg i salen.

Sist helg gjorde statsminister Theresa May et febrilsk forsøk på å få nye innrømmelser fra EU om irskegrensa. Mandag kveld tok hun fly til Strasbourg for å møte presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, men vendte tilbake til avstemning om hennes avtale i Underhuset tirsdag praktisk talt tomhendt.

Der led May et nytt knusende nederlag med 391 stemmer mot og 242 for avtalen. Det er litt bedre enn det historiske nederlaget i januar, da avtalen ble nedstemt med 432 stemmer mot og 202 for, men egentlig verre fordi det var andre gang. De konservative EU-haterne vågde å stemme mot i håp om et «hardt» brudd med EU uten avtale, men med fare for å utsette eller avlyse «Brexit». Arbeiderpartiet under Jeremy Corbyn stemte imot i håp om en avtale med EU om å fortsette i tollunionen, et slags «Norge pluss». Midt i lurvelevenet sto May med graut i røsten på grunn av en forkjølelse og sa: «La meg være så klar som jeg kan.» Hun har stadig gjentatt: «Det er denne eller ingen avtale.» Men tirsdag nevnte hun også utsettelse av dagen for å forlate EU, som er 29. mars, og ny folkeavstemning om EU, som et ris bak speilet overfor sta partifeller. Corbyn nevnte ikke folkeavstemning, er det verd å merke seg.

Juncker hadde advart britene: «I politikken får du noen ganger en andre sjanse. Det som teller, er hva du gjør med denne andre sjansen. For det blir ingen tredje sjanse. Det blir ingen nye forhandlinger. Dette er alt.»

Onsdag kom et nytt nederlag for May da hun motvillig la fram et forslag om å avvise å forlate EU uten avtale. Men et skjerpende endringsforslag som avviste å gå ut uten avtale under alle omstendigheter ble vedtatt med 312 mot 308 stemmer. Tolv av hennes statsråder stemte mot May.

Torsdag vant May om sider en seier, men for et forslag hun har vært imot, nemlig å be EU om å utsette dagen for utmelding til 30. juni, som ble vedtatt med 412 mot 202 stemmer. Et forslag om lang nok utsettelse til å holde ny folkeavstemning om EU falt, fordi Arbeiderpartiet avholdt seg fra å stemme. Corbyn mener tida ennå ikke er inne. May unngikk bare så vidt et nytt nederlag da et forslag om å la Underhuset overta dagsorden for EU-spørsmålet ble nedstemt med to stemmers overvekt. Helt absurd holdt statsråden for utmelding, Stephen Barclay, på vegne av halssåre May, sluttinnlegget for utsettelse, og så stemte han imot.

Underhuset minner om et politisk galehus nå om dagen, og erfarne politiske analytikere vet ikke hva de skal tro. Men May har ennå ikke gitt opp; hun vil gjøre et tredje forsøk på å få avtalen sin vedtatt 20. mars, dagen før EU-lederne samles til toppmøte. Noen utelukker ikke et fjerde forsøk.

Onsdag tok finansminister Philip Hammond, med May sittende bak ham, til orde for å forsøke å finne et forlik som kan samle flertall i salen på tvers av partigrensene. Det synes som den eneste farbare utveien, men May har ikke forsøkt det av frykt for å splitte sitt parti.

De 27 andre stats- og regjeringssjefene, som enstemmig må godkjenne å utsette «Brexit», krever å få vite hva britene skal bruke tida til. Hvis Storbritannia er medlem når det er valg til Europaparlamentet i mai må britene statsrettslig delta. Med den rådende politiske tilstanden i øyriket vil det være ganske underlig, men EU-domstolen vil neppe godta å frata dem stemmeretten. Da må britene være med på å velge ny president i EU-kommisjonen, landet har rett på en kommissær og i 2020 skal nytt langtidsbudsjett vedtas. De britiske setene i salen er imidlertid allerede fordelt på andre land.

Frankrike truer med å nekte britene utsettelse og å bare kaste dem ut, til og med Nederland og Sverige har gått lei. I Europaparlamentet og i EU-kommisjonen er det lite tålmod igjen. Hvis britene sier nei til å gå ut uten avtale, må de nødvendigvis vedta en avtale. Stadig flere i EU har mistet tilliten til de politiske evnene til May og håper på et maktskifte i London.

Men presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, som leder toppmøtet, forsøker nå å overtale de 27 medlemslandene til å innvilge britene en lang utsettelse for å gi dem tid til å tenke gjennom hele sin feilslåtte strategi overfor EU. Tusk håper nok på ny folkeavstemning der britene avlyser hele «Brexit».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.