Underlige fremskritt

Statsministerens optimisme minner litt om han som falt ned fra en 100 etasjers bygning: Det går fint hittil, sa han, da han suste forbi 10. etasje.

VERDENS TILSTAND: I går skrev statsminister Jens Stoltenberg et innlegg mot fremtidspessimismen, der han hevder at de siste 20 årene er de mest fremgangsrike i menneskehetens historie. Det er riktig som Jens Stoltenberg hevder, etter økonomenes parametere er det stor framgang. Og de er viktige, de måler størrelser som betyr forskjell på liv og død. Det er en framgang det er grunn til å glede seg over. En samfunnskritikk som må dikte bort disse, for å kunne opprettholde seg selv som en slags kritisk posisjon er ikke bare latterlig, men bakstrebersk og skygger for den virkelige kritikken. Det er grunn til å ta et oppgjør med framtidspessimistene, men Stoltenbergs fiendebilde er så uklart, her trenger han hjelp. Vi har hørt historiene om at hvis alle kinesere spiste ett egg til ville jordkloden oversvømmes av eggeskall, hvis de spiste en banan etterpå, måtte vi vasse rundt i egg og bananskall til godt opp på låret. Når alt skal ganges med 1,4 milliarder kinesere og 365 dager, blir det katastrofe uansett. En sånn tankegang blir lett et forsvar for at Vest-Europas og USAs velstand ikke kan globaliseres, og blir i praksis et forsvar for status quo: Å opprettholde en verden med uholdbare forskjeller - utfra de prektigste økologiske motiver og den kjærligste omsorgen for kommende generasjoner. Det er ikke så lett å avsløre dette standpunktet som kynisk forsvar for de rike i den rike verden.

ER DET IKKE SÅNN at fattigdom er den nødvendige baksida av rikdommen under kapitalismen? Under dette spørsmålet skjuler det seg en annen framtidspessimisme eller defaitisme. Jens Stoltenberg sier at vi nå har muligheten til å utrydde all lidelse som skyldes materiell nød. Dette har vært sagt og har vært en sannhet siden midten på 1920-tallet. Påstanden bygger på en forestilling om at produksjonsmidlene er fritt tilgjengelige for alle gode formål. Mange skoler i verden mangler kladdebøker til elevene. Likevel blir en papirfabrikk i Norge lagt ned. Norske Skog, en av verdens største papirprodusenter, kjenner ikke menneskelige behov, de kjenner bare konsumentenes etterspørsel. Et menneske som ikke er betalingsdyktig eksisterer ikke for et børsnotert selskap. ; Skal vi finne oss i at det er sånn? Nei, det blir også feilaktig.;Henrik Wergeland spurte i 1830-åra, «Er det en skam å være fattig?» og innledet kampen mot nød og elendighet i Norge. Fattigdommen er avskaffet i Norge, har det liksom ikke vært kapitalisme her? Jo, det er mulig å utrydde fattigdom under kapitalismen, men ikke uten at en stiller klare krav til næringslivet. Man leter forgjeves etter slike krav i artikkelen til statsministeren.; ;;

JENS STOLTENBERG bruker et eksempel fra Roy Jacobsens roman «Seierherrene» for å forklare hvordan fattigdommen ble avskaffet og velferdsstaten etablert i Norge. Det skulle ha skjedd gjennom eksport av fisk. Men det er Fremskrittsparti-historikere og mørkeblå økonomer i Verdensbanken som hevder at vekst ut av fattigdom kan skapes gjennom eksport. Dette er feilaktig som en beskrivelse av hva som skjedde i Norge. Det er heller ikke en sosialdemokratisk ide, det er en feilaktig liberalistisk ide at veksten som fører ut av fattigdom kan være eksportledet. Hva var det som avskaffet fattigdommen i Norge? Fattigdommen ble avskaffet og velferdsstaten ble bygget fordi det ble skapt større verdier gjennom arbeid enn det ble brukt, og disse verdiene ble avsatt til og forvaltet av kommune og stat. Arbeiderne bidro mest, gjennom å betale skatt og gjennom å neglisjere sine klasseinteresser til fordel for et større felleskap. Dette skapte velferdsstaten.

VÅR VEKSTEPOKE sammenliknes med en annen ekspansjonsperiode i menneskenes historie, den som ble innledet i 1870. Også da var det stor framgang etter alle avgjørende økonomiske parametere. Ikke i en eneste av tallrekkene fins det en eneste desimal som røper hvilken katastrofe som skulle komme i 1914 og i 1929. Satsministerens optimisme minner litt om han som falt ned fra en 100 etasjers bygning: Det går fint hittil, sa han, da han suste forbi 10 etasje. Hva skyldes framgangen nå? Den skyldes at det ikke lenger er mulig for småbøndene i den fattige verden å leve av det de produserer. Det er et ønsket resultat av blant annet Verdensbankens krav om fjerning av subsidier på matvarer. Småbøndenes korn og bomull, blir dyrere enn det som kan kjøpes fra verdensmarkedet. Landbefolkningen flytter til byer for å søke arbeid. Den enorme folkevandringen dette har ført til er en forutsetning for globaliseringen. Mektigst er vandringene i Kina hvor FN-statistikere regner med at 300 millioner mennesker har flyktet fra landsbygda til industrien i byene ved kysten. Det er den største folkeforflyttingen i verdenshistorien. Desperate afrikanske flyktninger som prøver å ta seg inn i Spania via Kanariøyene, er en variant av det samme dramaet.

JEG ER ENIG med Jens Stoltenberg i at dette fører til økonomiske vekst, og det fins ikke noen måte å reversere denne utviklingen på. Vi kjenner alle de forferdelige historiene om overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn. Jeg er enig i at det er økonomiske framskritt, men det er da i høyeste grad et deprimerende faktum at utviklingen ennå må skje på en så brutal og barbarisk måte. Veksten nå er resultat av at det arbeides under vilkår som ble avskaffet i Norge for over hundre år siden. Et underlig fremskritt. Hvordan fordeles de enorme rikdommene som nå skapes? Forskerne bak den siste utgaven av «Human Development Report» har laget et begrep som de ironisk nok kaller «sjampanjeglasset» og «sjampanjeglass-effekten» for å beskrive at 20 prosent av verdens befolkning har 80 prosent av inntektene, mens altså 80 prosent av befolkningen har 20 prosent av inntektene. Legges det til at produksjonen mer og mer foregår blant de 80 prosentene og forbruket blant de 20 prosent rikeste, forstår de fleste at dette er en situasjon som ikke kan vedvare. Det er ikke framtidspessimistene som har skapt «sjampanjeglasset». Jeg tror det er markedet som har gjort det.

JEG TVILER IKKE på at Jens Stoltenberg kjenner mange økonomer som kan begrunne at sjampanjeglasset er en spore til økonomisk utvikling. Men det fins ikke en eneste filosof som kan begrunne at dette er godt, rettferdig eller fornuftig. Jeg skjønner at det er bekvemt å være økonomenes statsminister, men hva med å skaffe seg noen utfordringer herr Stoltenberg? Vil du ikke også være filosofenes statsminister?