Undertrykkelsen i Burma

I 1990 vant Den Nasjonale Liga for Demokrati (NLD) en overveldende seier i de første frie valg i Burma på 30 år, men 9 år etter er parlamentet ennå ikke blitt innkalt, og landets militærjunta ser ikke ut til å ha til hensikt å gi opp makten. Aung San Suu Kyi har uttrykt at NLD gjennomgår sitt vanskeligste år hittil, men at «omverdenen fortsatt ikke har innsett omfanget av undertrykkelsen».

Forsommeren 1998 krevde NLD at parlamentet skulle innkalles innen 21. august samme år. Resultatet var en kraftig økning i undertrykkelsen av politiske dissidenter. Ifølge Aung San Suu Kyi ønsker juntaen å utradere partiet fullstendig. Andre opposisjonelle tolker deres bestrebelser som et forsøk på å få valgresultatet fra 1990 kjent ugyldig, slik at det kan utlyses nyvalg. Tilliten er liten til at nye valg vil bli frie og rettferdige, og juntaen har i flere år arbeidet med en ny grunnlov som sikrer at hæren vil fortsette å spille en dominerende rolle under et nytt regime.

Et sentralt element i trakasseringen av opposisjonen er det NLD kaller juntaens forsøk på «å skape situasjoner og omstendigheter som gir inntrykk av at det handles under det eksisterende regelverk». Siden i fjor er et stort antall aktivister fra NLD blitt «innbrakt til offentlige gjestehus for politiske samtaler» ifølge militæret, eller arrestert under dekke av lover som gir liten rettssikkerhet og som ofte innebærer lange fengselsstraffer. Nye lover er blitt gitt tilbakevirkende kraft.

Allerede i fjor advarte NLD mot bruk av den kriminelle gjengangerloven for politiske formål, men unntaksloven og straffeloven brukes også ofte. Ifølge eksilorganisasjonen All Burma Students Democratic Front (ABSDF) dømmes flertallet av landets politiske fanger på grunnlag av unntaksloven fordi den vage formuleringen av enkelte paragrafer tillater svært vide fortolkninger.

I løpet av høsten og vinteren har juntaen organisert flere folkemøter for å skape inntrykk av at NLD ikke lenger har oppslutning i befolkningen. Slike samlinger ble først arrangert gjennom den offisielle Union Solidarity and Development Association (USDA), som er grunnlagt og støttet av militæret, og en potensiell valgkampmaskin i tilfellet nyvalg. Myndighetene hadde forhåndsskrevet talene, og deltagelse var obligatorisk. Kravene som ble reist var at NLD skulle bannlyses og Aung San Suu Kyi deporteres. Mange offentlig ansatte er blitt tvunget til å melde seg inn i USDA, selv om medlemskap i et politisk parti forøvrig er forbudt. Så endret myndighetene taktikk. I stedet samler de nå inn underskrifter i valgkretsene for å kunne reise mistillitsforslag mot valgte parlamentarikere fra 1990. Ifølge kilder er det obligatorisk å skrive under. Praksisen er i tillegg ulovlig ifølge NLD, ettersom Burmas valglov ikke gir velgerne tilbakekallelsesrett.

Innen utgangen av mai forelå det informasjon om situasjonen for 379 av NLDs totalt 392 valgte representanter. Kun en tredjedel av disse kan i dag fortsette sitt politiske virke i Burma. I enkelte delstater er det ingen folkevalgte igjen. En fjerdedel av alle parlamentarikere fra NLD er blitt tvunget til å trekke seg fra sine verv siden 1990, og 16 er døde. Andre jobber i eksil. Tall fra ABSDF bekrefter at situasjonen har forverret seg i løpet av det siste året. I juni 1998 hadde 66 representater for NLD mistet sitt sete i parlamentet, og 46 personer hadde trukket seg, mens 42 personer satt fengslet. Elleve måneder senere hadde 101 medlemmer trukket seg, og 103 satt enten i varetekt eller var fengslet.

Undertrykkelsen rammer også vanlige partimedlemmer og lokale partiorganisatorer, og dermed hele NLDs organisasjonsapparat. Slik forsøker juntaen å isolere NLD fra den øvrige befolkningen. Denne strategien har flere fordeler. Den er mindre åpenlys enn fengsling av topplederne, og får derfor færre følger for et regime som sårt trenger å forbedre sitt internasjonale omdømme.

I løpet av året er en stor andel av NLDs partikontorer blitt tvunget til å stenge mens mange organisatorer er blitt tvunget til å oppgi sitt partimedlemskap. Innen utgangen av januar var 7000- 8000 medlemmer av NLD blitt tvunget til å trekke seg fra sine verv, 43 partikontorer var blitt tvunget til å stenge, og mer enn 800 NLD-representanter og andre medlemmer var blitt innbrakt «til militære gjestehus for videre diskusjoner». Om kun fem eller færre partikontorer gjenstår, har myndighetene hjemmel til å erklære NLD for oppløst. Fortsatt melder den offisielle avisen New Light of Myanmar jevnlig om nye oppsigelser i partiet. I midten av mai kan så mange som 26 000 partimedlemmer, inkludert folkevalgte, ha blitt tvunget til å trekke seg fra sine verv, og oppgi sitt medlemskap, ifølge Associated Press.

Militærets klappjakt har ført til den første åpne splittelsen i partiet på lenge. I april skrev 25 folkevalgte et brev til NLDs ledelse der fjorårets vedtak om innkalling av parlamentet ble kritisert. De ba også om at nye forsøk ble gjort på å få i stand en dialog med regimet. Hvorvidt dette brevet uttrykker misnøye i deler av NLD med den linje Aung San Suu Kyi og andre sentrale ledere har valgt, er usikkert. Tre folkevalgte spilte en avgjørende rolle i arbeidet med brevet, hvorav én som tidligere er blitt ekskludert fra partiet. Kritikken fra NLD mot disse tre var skarp, og fordi de nylig har vært arrestert, har det vært spekulert i at brevet er ledd i en hemmelig avtale med myndighetene. Samtidig har NLD lenge vært under hardt press, og signalene fra Burma er blandet med hensyn til hvordan partiet fortsatt kan operere, samtidig som frustrasjonen i befolkningen øker. Mens enkelte kilder hevder at deler av partiet nesten er utradert, er andre mer optimistiske. Situasjonen ser bedre ut i hovedstaden Rangoon, der partiets sentrale ledelse jobber. NLD har endret deler av sin strategi det siste året. Denne inkluderer nå flere sosiale programmer beregnet på å støtte den fattigste delen av befolkningen, som regelmessig utdeling av mat og medisiner fra partiets hovedkvarter i Rangoon.

Et av militærets sentrale ankepunkter mot NLD er dannelsen av en 10-manns «Komité for å representere folkets parlament», der flere sentrale medlemmer av NLD og andre partier er representert, i fjor høst. Juntaen har tilbudt å løslate folkevalgte fra NLD mot at denne komiteen oppløses, mens NLD vil oppløse komiteen når parlamentet samles. I mai i år besluttet denne komiteen å fortsette arbeidet med innkallelsen av parlamentet, og ulike underkomiteer ble gitt i oppgave å se på vesentlige sider ved et demokratisk styresett av betydning for landet, deriblant en ny grunnlov og samarbeidet med Burmas mange etniske minoriteter. Så langt tyder intet på at NLD kommer til å endre på den kurs som ble staket ut for ett år siden.

Misnøyen vokser nå i befolkningen, ikke minst i landets studentmasse, som har lange tradisjoner for politisk aktivitet, og har vært blant initiativtagerne til flere viktige politiske bevegelser i landets historie. I august og september i fjor organiserte studentunionen protestaksjoner i Rangoon, men disse ble slått ned av myndighetene, og få andre samfunnsgrupper sluttet seg til. Likevel er hæren engstelig for et mulig nytt studentopprør. Fortsatt er nesten alle høyere læresteder stengt, mer enn to år etter demonstrasjonene i desember 1996. Noen av hovedlederne for protestene i fjor er blitt idømt svært lange fengselsstraffer for å statuere et eksempel. Og militæret er generelt nøye med å unngå spente situasjoner eller svare på provokasjoner.

Ingen tør å forutsi når Burma kan eksplodere neste gang, men i et land der forrige opprør fant sted 8.8. 88, og der astrologi og overtro fortsatt spiller en politisk rolle, kan en dato som 9.9. 99 anta magiske proporsjoner. Burmesere verden over har begynt å forberede seg på at en endring bør finne sted før årtusenskiftet, men hva som skjer fremover er høyst usikkert.