MANGE FORSVINNER: - Ved landets største universitet fullfører under en tredjedel av bachelorstudentene på normert tid. De som underviser, er nødt til å ta en del av skylda, skriver artikkelforfatteren. Her fra auditorium 1 ved Samfunnsvitenskapelig fakultet i Oslo. Foto: NTB Scanpix
MANGE FORSVINNER: - Ved landets største universitet fullfører under en tredjedel av bachelorstudentene på normert tid. De som underviser, er nødt til å ta en del av skylda, skriver artikkelforfatteren. Her fra auditorium 1 ved Samfunnsvitenskapelig fakultet i Oslo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Undervisningen forsømmes

Det vrimler av ferske studenter på landets utdanningsinstitusjoner. Men snart er mange av dem borte vekk.

Meninger

I løpet av mine år på Blindern har jeg vært innom tre ulike faginstitutter, og møtt fremragende forelesere og seminarlærere. Det er et privilegium å få lære av disse som kan lirke kloke resonnementer ut av de mest beskjedne førsteårsstudentene. De finnes, de som med pur undervisningsglede skaper iver og engasjement rundt folkediktning, kodelinjer eller regresjonsmodeller på bakerste rad.

Spaltist

Anna Kvam

er filosofistudent, medlem av Miljøpartiet De Grønne og tidligere ungdomspartileder.

Siste publiserte innlegg

Men jeg har også møtt forelesere som blir pottesure når engasjerte studenter kommer med betimelige og relevante spørsmål. En skulle tro interesserte studenter var et gode for den som underviser. Ikke alltid. Jeg har også fulgt fag hvor professorer har brukt hele forelesningsrekka til å lese gjennom forhåndsutleverte dokumenter fra start til slutt, uten å ta i mot spørsmål eller føye til noe ekstra. Til slike undervisningsopplegg kan det rett og slett ikke forventes at studentene møter opp overhodet. Et annet eksempel: Professoren som foreleser over et større litterært verk uten å henvise til ett eneste sted i originalteksten. Vel kan det være at det er lettere å lese opp sin egen faglitteratur på feltet, men come on, den boka har jo vi studenter allerede kjøpt for hundrevis av kroner før semesterstart.

Så er det de som bruker sin tilmålte undervisningstid på å bable rein svada. Det kan være alt fra vitser og gåter, til tilfeldige anekdoter om en fordums tid, eller politiske regjeringen. Jeg har også opplevd forelesere som kommer for seint, forelesere som snøvler og en foreleser som kjefta ned en stakkar på første rad, foran hundrevis av medstudenter.

Heldigvis: Disse kjipe tilfellene til tross har jeg lært en hel del de siste åra. For eksempel har jeg lært nok til å vite at min innledende påstand om at dårlig undervisning er et systematisk problem, hittil er dårlig underbygget. Personlige anekdoter er ikke alltid bevis. Men anekdotene mine ser, dessverre, ikke ut til å skyldes min uflaks alene. Universitas var blant dem som skrev om problematikken i fjor, i flere artikler. Mine egne eksempler blekner i forhold til enkelte av hendelsene som kommer fram. Og det Universitas skrev om, stemmer igjen godt overens med NOKUTs studiebarometer, som måler kvaliteten på norske studieprogram.

I den årlige undersøkelsen måles blant annet studentenes tilfredshet med arbeidsrelevans, tilgang på praksisplasser, læringsmiljø og bruk av digitale ressurser. Også måles selvsagt studentenes opplevde kvalitet på undervisningen. Det er nettopp denne som, sammen med tilgang på medvirkning, får dårligst skår. Det er bare såvidt over halvparten av respondentene i undersøkelsen som opplever seg tilfreds eller meget tilfreds med undervisningen de mottar. Resten har svart at de stiller seg nøytrale, er lite eller ikke tilfreds.

Samtidig vet vi at det er urovekkende mange norske studenter som enten dropper ut av studiet de har begynt på, eller bruker mye lengre tid enn planlagt. Ikke alle enkelttilfellene som rammes av statistikken er problematiske. Unge folk legger nye planer eller stykker opp utdanningsløpet når de engasjerer seg i andre jobber, verv eller stifter familie. Men en institusjon som UiO bør være bekymret. Når under bare en av tre av studentene fullfører bachelorgraden sin på normert tid er det massivt forbedringspotensiale. For å si det mildt.

Årsakene er sammensatte. Dårlig rådgivningstjenester for yrkesvalg er en av dem. En annen: enkelte akademiske studieløp har ufortjent høy status sammenlignet med yrkesrettede fag. Mange begynner rett og slett på feil program. Det kan også godt hende at noen studenter rett og slett ikke jobber hardt nok. Men, det er vanskelig å tro at den dårlige studieprogresjonen ikke har noe å gjøre med lav undervisningskvalitet. Derfor burde UiO være blant de mest interesserte i å forbedre kvaliteten på undervisningen som gis.

Det er gledelig at regjeringen har tatt noe av sitt ansvar for å adressere problemet knyttet til undervisning på høyere utdanningsinstitusjoner. I stortingsmeldingen fra 2017står det rett ut at regjeringen forventer: «at universitetene og høyskolene har en vesentlig høyere investering i forskning på og utvikling av egen utdanning og undervisningspraksis». Spørsmålet er hvordan denne forventningen følges opp. For eksempel på UiO. Har universitetsledelsen funnet ut mer om hvordan undervisningspraksisen kan forbedres? Rektor Svein Stølen lovet i sin kampanje at UiO skulle tilby Norges beste undervisning. Hva er status nå? Skal gode undervisere få høyere lønn, eller høyere status og hvordan sikres dette? Dette er oppriktige og ikke retoriske spørsmål. Studenter som møter dårlig forberedte og lite interesserte forelesere i disse dager, bør i det minste få vite hva som gjøres for å forbedre undervisningen på sitt studieprogram.