Debatter om sensur og ytringsfrihet raser verden over.

Her hjemme krever forfattere å kontraktfeste seg mot endringer i deres verk, etter at fjerning av det som ble ansett som støtende innhold i Roald Dahls bøker skapte furore.

I Norges naboland Russland har sensurlovene blitt strammet inn mer og mer, siden president Vladimir Putin først inntok embetet på starten av 2000-tallet.

I USA har skolebibliotekene blitt politiske slagmarker.

«"Mer" er stikkordet for denne rapporten om skoleboksensur», skriver den amerikanske avdelingen av foreningen PEN, som kjemper for å sikre forfattere og andre skribenters ytringsfrihet verden over.

Nå er en utgave av «Anne Franks dagbok» blitt ett av de seineste ofrene for «sensurkrigen» PEN beskriver.

Beskytter bøkene sine mot sensur

- Ikke godkjent

I den amerikanske staten Texas mistet en lærer for en åttendeklasse jobben, etter å ha gjennomført det som beskrives som «en presentasjon av en illustrert versjon av Anne Franks dagbok som ikke var forhåndsgodkjent», sier en talsperson for skolekretsen til det lokale mediet KFDM.

I etterkant av hendelsen kan skolekretsen også melde om at det pågår en «aktiv etterforskning» av hendelsene.

Ifølge KFDM hevder lokale myndighetspersoner i skolekretsen at boka ikke var forhåndsgodkjent, noe som er et krav i enkelte amerikanske stater.

Den utløsende årsaken skal ha vært at læreren ba elever lese høyt fra utdrag som omtaler mannlig og kvinnelig anatomi.

Tordner etter endring

- Å få små jenter til å snakke om å ta på hverandres bryster, og lese om at når hovedpersonen ser en kvinne, så opplever hun ekstase, det er ikke ok, sier den bekymrede forelderen til lokalmediet.

Sensureres oftest

I dagboka, som den jødiske Anne Frank skrev på flukt fra nazi-Tysklands jødejegere under 2. verdenskrig, skildrer hun blant annet sin egen seksuelle oppvåkning, og tilsynelatende dragning til andre kvinner.

Ifølge PEN topper bøker med innhold om LGBTQ+-personer deres liste over tematikk som oftest blir sensurert av amerikanske myndigheter, og finnes i 41 prosent av bøker som ble forbudt fra 2021 til 2022.

- Skulle være politisk ukorrekt

På henholdsvis 2. og 3. plass, er bøker med hovedpersoner eller framstående bikarakterer med minoritetsbakgrunn, og bøker med seksuelt innhold.

- Spektakulært

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund (NP) og leder av ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum, understreker at den aktuelle utgaven av Anne Franks dagbok, er en godkjent utgave.

- Det er veldig viktig å påpeke at denne boka er godkjent av fondet og av familien til Anne Frank, som dermed har stemplet den som en riktig framstilling av dagboka. Likevel er det ikke første gang den har blitt bannlyst i USA, sier Stavrum.

Nasjonalmuseet snur

Dermed skulle den formodentlig ikke være mer kontroversiell enn de utgavene som har blitt brukt i undervisning i et tiår. Det er kulturen i USA som har endret seg, og ikke boka, mener Stavrum.

- Det er virkelig spektakulært det som skjer i USA. Dette er nok et eksempel på hvor sårbare bøkene har blitt på de amerikanske skolebibliotekene. At en lærer nå er fjernet, er nok det sterkeste eksempelet på den kontrollen som foreldre ønsker å ha på hva barna skal lese på skolen, sier den tidligere redaktøren.

Ikke naturlig sammenlikning

Det er trist for USAs unge, mener hun.

- Det fjerner den friheten som skolebibliotekene har vært for mange barn - friheten til å finne sin egen litteratur, og til å lese seg voksne rett og slett. I stedet er det nå blitt en forlengelse av foreldrenes oppdragelse.

Stavrum frykter at det som skjer i USA, skal kunne spre seg videre til andre land, men mener samtidig at det ikke er noe som tyder på at Norge står overfor liknende tilstander foreløpig.

- I arbeidet vårt i ytringsfrihetskommisjonen, så ser vi klart at USA ikke er et land som det er naturlig for Norge å sammenlikne seg med. Ytringsfriheten i Norge står sterkt, og vi har en stor mengde felles sunn fornuft.

Problematisert og stigmatisert

Den tidligere NP-sjefen er også klar på at selv om det er konservative krefter som driver sensuren i USA, så er sensurering av litteratur historisk noe som har blitt praktisert på begge sider av den politiske aksen.

- Litteratur har til alle tider blitt forsøkt kontrollert av makten, om det har vært den religiøse, eller den politiske makten, forklarer Stavrum.

I tilfeller som i USA, der et fåtall med ekstreme synspunkter får diktere hvilke bøker de ikke vil ha i skolene, har litteraturen lite å stille opp med, mener hun også.

- Bøkene blir offer for ytterliggående politiske kamper og standpunkt, som jobber på ulikt vis, men med liknende metoder for å problematisere dem. Blir de problematisert, så blir de også stigmatisert, og de blir forsvarsløse om ingen orker kontroversen som følger av å være talsperson på deres vegne, sier Stavrum.