Undervurdert

«K-Pax» kom og gikk ganske stille. Den fikk svært blandet kritikk (terningkast 4 i Dagbladet), og fikk aldri noe stort publikum. Sjangermessig er det en film som er vanskelig å plassere. Den blander sci-fi, drama og komedie, men er ikke ustyrtelig morsom, spennende eller dramatisk. Høres ganske uinteressant ut? Der tar du feil. For nettopp interessant er et dekkende ord.

En psykiater (Jeff Bridges) fatter særlig interesse for en pasient (Kevin Spacey) som påstår han kommer fra en annen planet. Mange sliter med lignende vrangforestillinger, men denne pasienten skiller seg ut på flere måter. Og psykiateren blir snart stilt overfor en serie spørsmål. Det handler om tro og tvil, om sannhet og løgn, om fornuft og fantasi.

Tilleggsmaterialet består av en følgekommentar fra regissør Iain Softley, stillbilder tatt av Jeff Bridges og en alternativ slutt, som etter min mening er langt å foretrekke framfor den regissøren (og testpublikummet?) valgte. Det kan være jeg tar feil, men det skulle ikke forbause meg om «K-Pax» er den typen film som noen år fram i tid får klassikerstempel.