VANT OG TAPTE: Utlendingsmyndighetene tapte så det sang i Høyesterett, men dommen får ingen betydning for Farida og familien hennes. Une har bestemt at Farida uansett ikke får komme tilbake til Dokka. Foto: Privat.
VANT OG TAPTE: Utlendingsmyndighetene tapte så det sang i Høyesterett, men dommen får ingen betydning for Farida og familien hennes. Une har bestemt at Farida uansett ikke får komme tilbake til Dokka. Foto: Privat.Vis mer

Farida-saken

UNE har ikke lenger troverdighet

Dagbladet mener: Regjeringen må skjønne at Unes håndtering skader asylpolitikkens legitimitet.

Meninger

Hva er det som stikker norske utlendingsmyndigheter? I sak etter sak viser de en firkantet nidkjærhet der det er rom for fleksibilitet og raushet. De lar aldri nåde gå for rett, men forfølger saker til siste instans, selv når utfallet er gitt; en praksis som særlig rammer unge barn som får livet sitt satt på vent. Den forunderlige beslutningen i Farida-saken er langt i fra den eneste som gjennom åra med Une er møtt med seriøse protester fra faglig hold, men nemnda synes å være immun mot kritikk, selv når den blir irettesatt av landets fremste jurister.

Før helga besluttet en enslig nemndleder i Utlendingsnemnda (Une) at Farida og familien hennes likevel ikke får komme til Norge. Avslaget er oppsiktsvekkende urimelig av flere grunner. Une er dømt for saksbehandlingsfeil i tre rettsinstanser, sist i Høyesterett, som slo fast at Farida og familien er fratatt flyktningstatus på feil grunnlag. Une har altså lidd et alvorlig nederlag helt til topps i det norske rettssystemet. Så hva gjør Une? Beklager nemnda feilen som har kostet en forfulgt familie dyrt? Neida, Une fastholder tvert imot at familien ikke får opphold i Norge. Etter tre år og tre domstoler som sier at Une har gjort familien urett, står Une likevel på sitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Begrunnelsen for avslaget er like tvilsom. Une hevder at familiens hjemdistrikt i Afghanistan, Jaghuri, anses som stabilt. Dette bestrides både av tidligere spesialutsending for FN til Afghanistan, Kai Eide, og afghanske myndigheter. Tvert om rapporteres det at Ghazni-provinsen, som er familiens hjemsted, er mer konfliktfylt enn de andre. Hva Une regner som stabilt og trygt i Afghanistan er stadig oftere i strid med eksperter i regionen. Hva det skyldes bør regjeringen være interessert i å få avklart. Det er med respekt å melde tvilsomt at Landinfo har så dramatisk bedre informasjon enn FN-systemet at virkeligheten snus på hodet.

Mye kan sies om Farida og hennes mange støttespillere, om en ung jente i et krigsherjet land som gjør lekser via Skype med sin norske lærer på Dokka. Det er likevel ikke medfølelse Une bes om. Følelser er det ingen som forventer av en slik institusjon. Men korrekt saksgang og rettferdighet er det minste vi kan forlange av en nemnd som har så stor innflytelse over folks liv. Her skorter det hos Une når en nemnd i stor utstrekning forvaltes av enkeltpersoner. Vi er forundret over at politikerne ikke ser at det svekker både Unes og asylpolitikkens legitimitet. Farida og familien må i mellomtida ønskes velkommen tilbake til Dokka.