Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Farida-saken:

UNEs forakt for det norske rettssystemet

Farida-saken handler om mer enn Farida og familien. Den handler om vår grunnlov, om rettsstaten og om maktfordeling.

Meninger

Fredag 4. mai 2018 kom UNEs siste vedtak i Farida-saken: En nemndleder finner ikke noe rettslig grunnlag for å gi familien tilbake oppholdstillatelsen i Norge, til tross for at tre rettsinstanser har kjent UNEs utsendelsesvedtak ugyldig.

Ett av punktene som UNE ble felt på i lagmannsretten er den manglende sikkerhetsvurderingen for utsendelsen. I dommen fra lagmannsretten står det: «Ved vurderingen av tilbakekall skal det imidlertid skje en vurdering av alle forholdene som på selvstendig grunnlag begrunnet tillatelsen. Dette er ikke gjort i denne saken (...) Vedtaket er dermed basert på feil rettsanvendelse på dette punktet.»

Sikkerhetsvurderingen fra UNE var mangelfull, og lagmannsretten tok stilling til dette som en del av domsavsigelsen.

Videre sier dommen fra Høyesterett følgende om sikkerhetsvurderingen: «UNE tok ikke stilling til om disse vilkårene var oppfylt. Det gjorde imidlertid lagmannsretten, som kom til at vilkårene ikke var det. I den forbindelse oppstilte lagmannsretten krav om at det måtte ha skjedd "en vesentlig og stabil endring" i sikkerhetssituasjonen i Jaghuri-distriktet (…) 2011, til de ble returnert i 2015.»

Høyesterett opprettholder lagmannsrettens dom, og konkluderer med at UNE ikke har gjort en god nok vurdering. Den manglende sikkerhetsvurderingen gjør UNEs vedtak ugyldig.

UNEs vedtak undergraver lagmannsretten med til dels udokumenterte kilder om at Afghanistan og Ghazni-provinsen, har hatt en vesentlig og stabil endring til det bedre.

UNE viser til at det har vært en bedring i forholdene omkring 2011, men med en forverret situasjon omkring 2015. Altså skriver UNE selv at situasjonen på utsendelsestidspunktet var forverret.

Videre skriver UNE at situasjonen nå er stabil og rolig. Landinfo, som er UNEs primærkilde til utenriksinformasjon, skriver i sin nyeste sikkerhetsvurdering: «Ghazni-provinsen har i flere år vært den mest urolige provinsen i den sørøstlige regionen. Ifølge en velinformert internasjonal organisasjon var konfliktnivået i Ghazni i 2017 fortsatt markant høyere enn i de øvrige provinsene i regionen.»

Også tidligere ambassadør til Afghanistan, Kai Eide, har sagt seg uenig i UNEs nye sikkerhetsvurdering.

UNE viser også sin arroganse ved å avgjøre saken uten nemd, men la nemndleder stå bak hele saken alene. Nemndleder hevder han kan gjøre det fordi det ikke finnes tvil. Vi vil presisere at saken har vært behandlet i retten nettopp på grunn av tvil omkring UNEs vurderinger.

Professor Andenæs har sagt at dette er en alvorlig saksbehandlingsfeil i en sak hvor tidligere vedtak truffet av nemndleder alene, ble satt til side av tre ulike rettsinstanser.

Det er uholdbart at UNE kan skrive nye vedtak som omgår Lagmannsretten og Høyesteretts dom. UNE ender opp som en stat i staten med ubegrenset makt.

Denne saken handler om mye mer enn Farida og hennes familie. Den handler om vår grunnlov, om rettsstaten og maktfordeling.

Etter å ha mottatt UNEs siste vedtak har vi ingen andre muligheter enn å stevne UNE for retten igjen, til tross for at tydelige saksbehandlingsfeil er begått.

Vi trenger en lovendring. En lovendring som ikke lar UNE overprøve domstoler og rettskraftige dommer.