ASYLSØKERE MED HIV: I Dagbladet 2. nov. svarer direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda på min kritikk av stornemndas svært alvorlige innstramning for hiv-positive asylsøkere. Stornemnda tok utgangspunkt i asylsøknaden til en hiv-positiv kvinne fra Kamerun. I Kamerun har mindre enn en fjerdedel av de hiv-positive råd til behandling. Kvinnen det er snakk om kommer fra en klart ressurssvak bakgrunn, og har blant annet måttet arbeide i Norge for å ta seg av familie i hjemlandet. Det synes dermed lite trolig at hun ved en retur til Kamerun vil befinne seg i gruppen som oppnår behandling. Med mindre hun er heldigere enn statistikken indikerer, har hun ikke mer enn ca. to år igjen å leve.

Sjeggestads påstand om at «Hiv-positive asylsøkere sendes ikke tilbake til hjemlandet dersom dette vil medføre en snarlig død» er derfor feil. Når norske myndigheter heretter vil sende tilbake mennesker som statistisk sett i flertallet av tilfellene ikke vil få tilgang på behandling, vil statistisk sett flertallet dø, noen i løpet av relativt kort tid. Man kan sammenstille Sjeggestads påstand her med hans omtale senere i innlegget av at en hiv-positiv kan returneres «også når det ikke foreligger noen garanti for at akkurat denne pasienten faktisk vil få behandling». Å si at man ikke har garantier mot det statistisk mest sannsynlige utfallet, grenser til en uredelig fremstilling av saksforholdet.