Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

UNESCO vil dyrke freden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Lar freden seg dyrke? Som en kultur? Det satser UNESCO på i en storstilt kampanje som ble lansert i Eiffeltårnet i Paris denne uka, med hjelp av tre Nobels fredsprisvinnere. Målet er å få 100 millioner personer til å undertegne et manifest om en kultur av fred, ikkevold, respekt og solidaritet.

  • «Vi ønsker å bygge opp forsvar for freden i menneskets sinn, gjennom kultur, utdannelse, vitenskap og deling av kunnskaper. Vi har betalt prisen for krigssivilisasjonen,» sa UNESCOs generaldirektør, Federico Mayor. Initiativet til kampanjen oppsto i Yamoussoukro på Elfenbeinskysten i 1989 og er vinklet opp mot år 2000, som er kulturens år. Kvinner, unge, lærere, ordførere, parlamentarikere, militære styrker og sikkerhetsstyrker, medier, religiøse ledere og kunstnere har allerede sluttet seg til kampanjen. FNs generalforsamling har erklært 2001- 2010 som internasjonalt tiår for å fremme en freds- og ikkevoldskultur for verdens barn.
  • Alfredo Pérez Esquivel, arkitekt og skulptør, anser seg selv som en overlevende etter generalenes diktatur i Argentina. Han kjempet iherdig for ikkevold og menneskerettigheter, satt i fengsel i 1977- 78, og sto bak opprettelsen av menneskerettighetskommisjonen i FN. Han fikk Nobels fredspris i 1980.
  • «I Latin-Amerika har det vært hundretusener som er blitt drept eller torturert. Vi må gjøre samvittighetene oppmerksomme på frihetens pris. Uten frihet kan vi ikke erobre fred,» sa Pérez Esquivel, som selv er kunstner, og som vil trekke kunstnerne med i denne kampen. De har en tendens til å lukke seg inn i sin egen verden. De må bli med, og hjelpe til med å spre budskapet.
  • For Mairead Corrigan Maguire, Nobels fredsprisvinner i 1976 for sin mobilisering av befolkningen i Nord-Irland mot attentatene og for ikkevold, er manifestet et historisk dokument. Det må tas seriøst, og enhver som undertegner det, må føle at det er et aktivt engasjement. Dalai Lama og Nelson Mandela støtter det, mens det var umulig å nå fram til Aung San Suu Ki.
  • Rigoberta Menchz Tum understreket at det er på tide sårene lukker seg, og at man gjør alt for at det ikke skal skje igjen. For henne er barna de viktigste. De må vokse opp i en sivilisasjon med fred.

Man kan lese og undertegne manifestet på Internett:

www.unesco.org/manifesto2000