Ung og fin årgang

Fredag kveld avsluttet Norges musikkhøgskole 25-årsfeiringen for denne gang. Og de avsluttet slik en musikkhøgskole skal, bare til utvortes bruk og med alle interne markeringer lagt bort til fordel for klingende spill i hovedstadens musikklivs storstue, selveste Oslo Konserthus.

  • Et nytt, stort dirigenttalent på den hjemlige arena, Arild Remmereit, løftet taktstokken over skolens studenter, samlet til et fulltonende symfoniorkester. Med seg på podiet hadde de Håvard Gimse som solist, stipendiat ved institusjonen og for øvrig med en fartstid som ikke behøver nærmere introduksjon, i en ny klaverkonsert av Ragnar Søderlind, en av Musikkhøgskolens lærere i komposisjon.
  • Hjemmeavla alt sammen, med andre ord. Stilt overfor slike muligheter ville det være synd å si at Søderlind fornektet seg. Han startet omtrent der Rachmaninoff nådde høydepunktet av effekter. Derfra malte han det hele ut, vidt og bredt, med en sikkerhet i omgangen med orkestrale virkemidler like beundringsverdig som størrelsen på komponistens selvfølelse.
  • Det låt så det suste, med resten av konserten på samme bølgelengde, slik at ingen skulle være i tvil om hvor alle de nye musikertalentene i norsk musikkliv kommer fra.
  • Tvers gjennom kontroverser og vanskeligheter i Norges musikkhøgskoles tjuefem første år, som det faktisk ikke har vært så mange av, seiler institusjonen på toppen av bølgen av unge, begavede og veltrente musikere og sluser dem videre på utmerket vis. De gjør det samme med unge komponister også, selv om sameksistensen av ny musikk og nye musikere slett ikke har vært like fredelig som helgas konsert kunne tyde på.
  • Det har heller ikke forholdet til andre utdanningsinstitusjoner i norsk musikkliv vært. Selvsamme Gimse skulle forbys diplomeksamen i Bergen for noen år siden, den gang landets mest ettertraktede klaverpedagog, Jiri Hllnka, holdt hus ved det vordende Grieg-akademiet der. Og rivaliseringen med Østlandets Musikkonservatorium, den gang de beste strykerlærerne befant seg der, var viden kjent.
  • Men nå er de to slått sammen, med privilegert tilgang til departementet, helt uavhengig av utdanningsvesenets store og tunge kretsløp for øvrig. Kanskje det kommer til å fortsette, så lenge de fortsetter å levere et produkt av det slagetvi hørte nå fredag.