Ung og frisk?

UNGE HØYRE: Enhver i dette landet står fritt til å lire ut av seg så mye idioti man bare lyster – heldigvis. Ytringsfriheten står sterkt i samfunnet vårt. At Unge Høyre har valgt seg en leder som dyrker plumphetene er først og fremst trist for Unge Høyre, og ikke et stort samfunnsproblem. De forsøksvise angrepene på Trond Giske og Kristin Halvorsen er så grunne at de ikke er egnet til å ramme noen.

Problemet oppstår først når Henrik Asheim forsvarer idiotiet med at han er såkalt «ung og frisk». Det finnes hundrevis av unge politikere i Norge som deltar aktivt i partiarbeid, stiller til kommunestyrer, bystyrer, fylkesting og Storting. Jeg tror samtlige på et eller annet tidspunkt har erfart at man som ung må jobbe hardt for å bli tatt seriøst i et miljø hvor gjennomsnittsalderen er høy. Asheim må få lov til å være både grunn og useriøs, men han bør la være å sette stempelet «ung» på det han driver med av hensyn til alle oss andre. Spesielt friskt kan vel heller ikke utspillet sies å være.

En frisk samfunnsdebattant kjennetegnes først og fremst av intelligent retorikk – ikke av innøvde nachspielvitser lest opp fra et manus. Friskhet har ingenting med alder å gjøre. De siste årene har Unge Høyre hatt en leder som har evnet å levere solide ideologiske bidrag til den norske samfunnsdebatten.

Jeg er grunnleggende uenig i Torbjørn Røe Isaksens tilnærming til det norske velferdssamfunnet, men han har gjort noe svært få ungdomspartiledere klarer – nemlig å løfte norsk politisk debatt. Med Asheim har Unge Høyre funnet tilbake til sitt vante, useriøse jeg.