Ung og lovende

I EN KOMMENTAR 19. mai er Gudleiv Forr bekymret for at fremtidige forskertalenter ikke skal kunne forfølge en karriere i forskning. Den faktiske utviklingen tyder på det motsatte. Siden begynnelsen av 1980-tallet er antall stipendiatstillinger mer enn firedoblet, og det har aldri vært avlagt så mange doktorgrader som i 2004. Norge ligger godt over EU-snittet når det gjelder antall forskerårsverk pr. 1000 arbeidstakere.

Denne posisjonen skal styrkes ytterligere. I den nye forskningsmeldingen varsler Regjeringen en kraftig opptrapping av ressursene til norsk forskning de neste årene. I tillegg til fortsatt økt forskerrekruttering skal forskerutdanningen forbedres, og karriereløpet etter avlagt doktorgrad skal gjøres mer attraktivt.

Dette er for øvrig viet et eget kapittel i meldingen. Samlet innebærer Regjeringens politikk en betydelig og nødvendig sat-sing på morgendagens forskere.

NÅR DET gjelder det konkrete forholdet Forr trekker frem, om hvorvidt Forskningsrådet skal tildele individuelle doktorgradsstipender, så vil jeg minne om den internasjonale evalueringen av norsk forskerutdanning, der det ble understreket at det er forskningsmiljøene selv som best kan vurdere hvilke studenter som har forutsetninger for å gjennomføre en forskerutdanning. Jeg ser imidlertid at aksjonen «Ung og lovende?» har reist legitime argumenter, og de er derfor invitert til møte for å legge frem sitt syn.