TIL OSLO: Leon Bridges er USAs nye soulstjerne. I oktober dukker han opp på Rockefeller i Oslo. Foto: NTB Scanpix
TIL OSLO: Leon Bridges er USAs nye soulstjerne. I oktober dukker han opp på Rockefeller i Oslo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Anmeldelse: Leon Bridges - «Good Thing»

Ung soulstjerne med uimotståelig sjarm

Mer moderne fra «60-tallspuristen» Leon Bridges.

ALBUM: Soul og R&B er i støtet, og Leon Bridges (28) er en del av den nye vinen.

Texaneren ble koblet med produksjonsteamet Niles City Sound (Austin Jenkins og Joshua Block) fra Austin-bandet White Denim. De to produserte debuten «Coming Home» (2015), som ble lagt merke til og hyllet sjøl om Bridges også fikk høre at han lente seg litt vel mye mot 60-tallet.

Good Thing

Leon Bridges

4 1 6

Soul

Plateselskap:

Columbia/Sony

«Mer soul og jazz og mindre R&B, takk!»
Se alle anmeldelser

Cooke og Gaye

Sammenlikninger ble gjort med solide navn som Sam Cooke, Otis Redding og Marvin Gaye. Og Bridges har tidvis den samme sex-appellen som Marvin «Sexual Healing» Gaye. Her hjemme har dere hørt noe liknende fra Bernhoft.

Det kan sjelden bli for mye retro, men ingen ønsker å være en museumsgjenstand. Og - oppfølgeren «Good Thing» har et mer moderne lydbilde - uten at røttene blir borte.

Englestøv

I åpningen «Bet Ain't Worth The Hand» drysser han litt musikalsk englestøv, akkompagnert av strykere, før han åpenbarer en stemme som kan lege i hvert fall indre sår. Han har dette myke anslaget, en stemme som svøper seg rundt ordene.

«Bad Bad News» ligger med sitt «call and response»-tema mer på den funky siden, med hint av R&B og ikke minst jazz. De myke soullåtene «Shy» og albumhøydepunktet «Beyond» følger, sistnevnte en nydelig kjærlighetslåt med Askepott-tema.

R&B og pop

Etter denne sterke åpningsrekka dreier stilen etter hvert mer over i R&B og pop. Samtidig går kvaliteten på låtene ned. «Forgive You» ligger stort sett og ruller på ett gir, og blir småkjedelig. Opptempolåten «Lions» har ikke den samme flyten og mangler en retning.

Temposterke «If It Feels Good (Then It Must Be)» glir bedre, og i «You Don't Know» går Bridges Michael Jackson i næringa - før han tar ned tempoet igjen i flotte «Mrs.».

Da sniker også denne erkjennelsen seg inn: Leon Bridges er best når han kjæler med soultonene, også med en dash jazz i miksen, som i avsluttende «Georgia To Texas» - en sterk, egenopplevd historie om gutten som flyttet fra Atlanta, Georgia til Fort Worth, Texas.

Leon Bridges spiller på Rockefeller i Oslo 27. oktober. Det blir eneste norgeskonsert på denne runden.