Ung tids tale

UNGDOMS-DEBATTEN: Svikter ungdommen sin egen virkelighet? Ja, hevder historiker og NRK-journalist Hans-Wilhelm Steinfeld. I ualminnelig unyanserte og generaliserende ordelag maler Steinfeld et bilde av «dagens ungdom» som en gruppe selvopptatte og kunnskapsløse mennesker. Ungdom lurer seg selv til å tro de kan noe, skriver Steinfeld. Han ytrer bekymring over manglende rekruttering til realfag, og over at den økte tilgangen på informasjon gjennom teknologiske medier øyensynlig ikke har gjort noe med ungdommenes evne til å innhente kunnskap. Ungdom sitter, ifølge Steinfeld, «på t-banen med ipoden i øret og SMS-sysler med fingrene sine» Det lykkes ham imidlertid ikke å forklare hvordan dette kan jamstilles med «å svikte sin egen virkelighet». Vår virkelighet er ikke Hans-Wilhelm Steinfelds virkelighet.

Ved å gi innlegget tittelen «Ungdommens virkelighet» stiller Steinfeld urimelige krav til seg selv. Han har, sin imponerende journalistiske karriere og sitt hovedfag i historie til tross, ingen forutsetninger for å kunne definere en hel generasjons virkelighet. Steinfeld kan ikke engang påberope seg retten til å definere sin egen generasjons virkelighet. Hans-Wilhelm Steinfeld kan utelukkende definere Hans-Wilhelm Steinfelds virkelighet.

Steinfeld tar også feil om teknologiske medier, og ungdommens evne til å gjøre seg bruk av disse på forstandig vis. Selvsagt finnes det også i dag ungdommer som ikke vet verken hvorfor, hvordan eller hvor de skal få tak i nyttig og riktig informasjon. Noen ungdommer printer ut skolestiler fra internett og leverer dem uten å omformulere en eneste setning. Noen er litt smartere, og bytter om på ordene uten å endre tekstens struktur. De aller fleste leverer sine egne ord. Manglende forståelse for kilder og kildekritikk fantes imidlertid lenge før internettets tid.

Under et prosjektarbeid om byen Jerusalem slo en av mine tidligere klassekamerater opp på Jerusalem i leksikonet og skrev av fire linjer om «Jerusalem. Roman i to deler av Selma Lagerlöf». Hadde det vært i dag, hadde han kanskje «googlet» Jerusalem og printet ut det første av søkeresultatene. Noen ungdommer har ingen intuitiv forståelse av hva som er relevant kunnskap. Slik var det nok også i Steinfelds ungdomstid. Hver generasjon har noen visne blomster i enga.

Hvis det er en debatt om det norske skolesystemet Steinfeld ønsker å framprovosere med dette oppgulpet av lettvinte generaliseringer, har han rettet skytset mot feil generasjon. Det er helt klart mye som kan gjøres for å bedre både kompetanse og læringsutbytte i den norske skolen, men intet ungdomskull vil noensinne utelukkende bestå av kunnskapstørste og lærevillige individer hvis høyeste ønske er å bli adjunkt med opprykk i matematikk og naturfag. Ikke er det noe å hige etter, heller. Ikke alle får gode karakterer på skolen. Det vil alltid sitte noen på bakerste benk som bruker tre ungdomsskoleår på å kaste viskelær og aldri lærer noe som helst om sedimentære bergarter.

Vi svikter kanskje din virkelighet, Hans-Wilhelm Steinfeld, men vi svikter ikke vår egen.