MØTER KRITIKK: Demonstranter er kritiske til statsminister Viktor Orbán. «Ungarns nye grunnlov har ført til internasjonal oppmerksomhet. USAs regjering har sendt gjentatte kritiske signaler», skriver kronikkforfatteren. Foto: Béla Szandelszky/AP/Scanpix
MØTER KRITIKK: Demonstranter er kritiske til statsminister Viktor Orbán. «Ungarns nye grunnlov har ført til internasjonal oppmerksomhet. USAs regjering har sendt gjentatte kritiske signaler», skriver kronikkforfatteren. Foto: Béla Szandelszky/AP/ScanpixVis mer

Ungarns nye politiske system

Ungarn tar ikke farvel med demokratiet, men setter nasjonalt folkestyre over begrensning av regjeringens makt.

1. januar våknet ungarerne i et land med nytt navn og ny grunnlov. Den ungarske republikk heter nå Ungarn, og landet har en ny grunnlov vedtatt av regjeringspartiet Fidesz uten en eneste stemme fra opposisjonspartiene. Debatten om hva dette betyr er i full sving.

På den ene siden hevder Fidesz at demokratiet er styrket, fordi overgangen fra kommunismen er fullført og regjeringen har ryddet opp etter åtte års sosialistisk vanstyre, og alt dette med et overveldende mandat fra folket.

På den andre siden kritiserer de ungarske opposisjonspartiene, EU-kommisjonen, USAs regjering og stadig flere europeiske aviser og politikere svekkelsen av landets uavhengige institusjoner.

Statsminister Viktor Orbáns maktkonsentrasjon har vært et hett tema siden det høyrepopulistiske Fidesz vant 2010 valget med mer enn 52 prosent av stemmene, og fikk 2/3 flertall i parlamentet og makten til å endre grunnloven uten støtte fra opposisjonspartiene.

Den nye grunnloven har ført til internasjonal oppmerksomhet. USAs regjering har sendt gjentatte kritiske signaler. 11. desember konkluderte Paul Krugman i New York Times at Ungarn er et autoritært regime. Her i Norge skrev Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblads Euroblogg 27. desember at Ungarn «tar farvel med demokratiet».

At Ungarn har vært gjennom dramatiske politiske og økonomiske endringer er det ingen tvil om. Allerede på valgnatta 25. april 2010 lovet Orbán regimeendring. Spørsmålet er: Hva har han oppnådd?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fidesz har gjennomført betydelige endringer på tre områder: nasjonalisme, maktkonsentrasjon og økonomisk populisme.

Eksempler på det første er landets nye navn, stemmerett for etniske ungarere i nabolandene, og en lov som holder Sosialistpartiet symbolsk ansvarlig for sin forgjenger Kommunistpartiets forbrytelser før 1989.

Denne type tiltak var ikke uventet. Polariseringen mellom Fidesz og Sosialistpartiet ble særdeles sterk etter at den sosialliberale koalisjonen vant gjenvalg i 2006. Da statsminister Ferenc Gyurcsány i etterkant av sa at han hadde løyet om den økonomiske situasjonen under valgkampen, svarte Fidesz med å erklære at den sosialistiske regjeringen ikke var legitim.

Fideszs nasjonale retorikk betyr selvfølgelig ikke at landet tar avskjed med demokratiet. Men den innebærer to problemer: Den signaliserer at nasjonalt folkestyre er viktigere enn institusjoner som begrenser regjeringens makt, og den åpner det veien for de virkelige nasjonalistene. Det høyreekstremistiske Jobbik er nå det nest største partiet i meningsmålingene.

Orbáns andre sett reformer utgjør et forsøk på å konsentrere all makt hos regjeringen og binde framtidige regjeringer til den politikk Fidesz nå vedtar. Her er det omfanget av tiltakene som har vært overraskende.

Den nye grunnloven inkluderer regler som bare kan endres ved 2/3 flertall. Dette gjelder for eksempel reglene om flat inntektsskatt og styring av sentralbanken, som EU stiller seg sterkt kritisk til. Framtidige regjeringer vil ikke kunne endre disse reglene uten 2/3 flertall.

De viktigste eksemplene på at uavhengige institusjoner svekkes er rettsapparatet, sentralbanken, riksrevisjonen og media. Da grunnlovsdomstolen høsten 2010 erklærte en lov om skatt med tilbakevirkende kraft ugyldig, svarte Fidesz med å begrense grunnlovsdomstolens makt. Den administrative sjefen for rettsvesenet er nå nært tilknyttet Fidesz.

Loven om media-regulering dominerte Ungarns EU-formannskap våren 2011. Loven ble til slutt tilpasset EUs markedsregler, men økte parlamentets innflytelse over media betydelig. I desember mistet en radiostasjon som er kritisk mot regjeringen sin lisens. Dette betyr imidlertid ikke at samfunnets flerfoldighet er borte. Et blikk på aviser, uavhengig TV og blogger viser at det er sterk opposisjon mot regjeringen selv om de statlige TV-kanalene nå er langt mindre kritiske.

I tillegg har Ungarn fått et nytt valgsystem, som vil komme det største partiet til gode. Antall mandater reduseres, valgkretsene omorganiseres og flere underskrifter kreves for å stille til valg. Dette betyr ikke (som Omdal skriver) at Fidesz blir sittende selv om de taper valget, men det gjør det betydelig lettere for dem å vinne i 2014.

Maktkonsentrasjonen er først og fremst problematisk sett fra et liberaldemokratisk perspektiv: Den type institusjoner som begrenser regjeringens makt er svekket. Regjeringens svar er at de har et mandat fra folket, og at demokratisk kontroll nå er sterkere.

Den mest overraskende utviklingen har imidlertid kommet på det tredje området: Orbáns økonomiske politikk. Introduksjonen av flat skatt var signalisert i valgkampanjen, men nye «kriseskatter» som først og fremst rammet internasjonale firmaer i bank, tele, energi og matvaresektoren, og konfliktene med EU og Pengefondet, kom som en overraskelse. Nasjonaliseringen av den private delen av det pensjonssystemet ble også brukt til å plugge hullet i statsbudsjettet for 2011. EU-Kommisjonen og EU-Domstolen ser nå på i hvilken grad disse tiltakene bryter EU-regler.

Konflikten med EU og Pengefondet i desember i år har ikke hjulpet økonomien. Begge institusjonene har gjort det klart at hjelp for Ungarn er avhengig av at reglene om økonomisk politikk og sentralbanken endres. Spørsmålet de første månedene i 2012 er hvilke nye tiltak regjeringen kan komme med, fra nye skatter, til bruk av nasjonalbankens pengereserver eller trykking av penger. Det som skremmer internasjonalt næringsliv er at den økonomiske politikken er både uortodoks og uforutsigbar.

20 måneder etter valget har Fidesz endret måten Ungarn styres på dramatisk. Den overveldende valgseieren ga partiet et mandat for reform, men regjeringen har brukt dette til å konsentrere makt i sine hender og styrke sin stilling foran 2014-valget. Demokrati i Ungarn er nå avhengig av måtehold fra dem som har makten, ikke at makten balanseres gjennom uavhengige institusjoner. Dette er en viktig påminnelse for Europa om at liberaldemokrati ikke bare betyr at flertallet bestemmer, men også at mindretallets rettigheter beskytter.